Sikrer deg økonomisk gevinst

 

Det er forskjeller på norsk og tysk forretningskultur. Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon skal være Norges viktigste leverandør av produkter som gir deg innsikt i slike forskjeller. For å sikre deg økonomisk fortjeneste.
 

 

 

Skole: Fremmedspråkene inn i fremtiden med handelsspråk

 

 

 

Ekspertgruppe for ivaretakelse av nasjonale behov

 

 

Regjeringen skal nedsette en ekspertgruppe for å undersøke situasjonen for små og utsatte humaniorafag. Målet er å vurdere om det bør opprettes en finansieringsordning som sikrer ivaretakelse av nasjonale behov.

 

 

-Vi må ha et tilbud av humaniorafag ved norske universiteter og høyskoler som samlet sett dekker det behovet vi har som nasjon. Vi kan ikke overlate til tilfeldighetene hvilke humaniorafag som overlever eller ikke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

 

 

Som en egnet modell for å vurdere hvilke samfunnshensyn som skal veie tyngst vurderes å se til den danske småfagsordningen. Ordningen fungerer slik at danske myndigheter setter av øremerkede midler for å opprettholde et lite antall fag som sees på som viktige for samfunnet.

 

Vi vet at norsk næringsliv og NHO har meldt fra om et stort behov for tyskkompetanse. Nest etter engelsk er tysk det språket norske bedrifter etterspør mest. Hele 14 prosent av NHOs bedrifter informerer om at de har konkret behov for tysk. Også Khrono skriver at «NHO har (…) vært klare på nødvendigheten av tyskkunnskaper i næringslivet».

 

Regjeringens Tysklandsstrategi fastslår at «Tysklands viktige rolle for norsk verdiskapning gjør økt kompetanse om det tyske samfunn, språk og kultur viktig for næringslivet.»

 

Norsk Industri kunne melde om at samhandelen med Tyskland økte til 207 milliarder kroner i 2017. Tysklands sterke posisjon som norsk handelspartner uttrykkes blant annet ved at den norske vareeksporten til Tyskland økte med 22% i 2017.

 

Det er grunn til å se frem til ekspertgruppens konklusjoner med tanke på å ivareta fokuset på Tyskland som en viktig handelspartner for norske bedrifter.

 

 

 

Stian    

 

 

 

 

 

 

 

 

  ------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

"Peer Gynt" og møtet med det tyske forretningsliv

 

 

Finnes likhetstrekk mellom Ibsens Peer Gynt og norsk forretningspraksis i dag? Her følger min kronikk i Stavanger Aftenblad om temaet. 

 

 

Kronikk: Den norske Peer Gynt i utfoldelse i det tyske forretningsliv

 

 

 Stian

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 Spørreundersøkelse om midtnorske bedrifters språkkompetanse

 

 

 

En ny masteroppgave har satt fokus på midtnorske bedrifters språkkompetanse, og hvor viktig det er å kunne flere språk.

Funnene til Lødøen (2016) viser at det trengs en kompetanseheving i midtnorske bedrifter knyttet til tysk språk- og kulturkompetanse.

 

 

 

 

Til tross for aktivitet mot det tyske markedet har hele ni av ti representanter fra spurte eksportbedrifter ingen forventinger om at de ansatte kan tysk. Fire av ti bedrifter kunne likevel rapportere om at manglende tyskkunnskaper blant de ansatte tidligere har fornærmet kunder. Selv mener representanter for halvparten av bedriftene at de ville ha fått høyere anseelse blant sine tyskspråklige kunder hvis tyskkompetansen hadde vært bedre. En av tre representanter mener at tyskkompetanse vil minske faren for misforståelser og øke muligheten for god kommunikasjon representantene imellom.

 

Det er fint at også andre masteravhandlinger setter lys på norsk forretningspraksis i Tyskland og hvilke forbedringspunkter som finnes. Dette for å styrke og videreutvikle det norsk-tyske samarbeidet i næringslivet.  

 

Stian

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Det interkulturelle stjernelaget 

 

 

Det nye interkulturelle stjernelaget er klart. Følgende spillere har overbevist i tysk Bundesliga i høst og dermed bevist tilpasningevne i en ny fotballkultur.

 

 

 

 

 

Stian

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Internationale Grüne Woche 

 

 

I forbindelse med norsk representasjon ved messen Internationale Grüne Woche i Berlin neste år følger her en kronikk i Stavanger Aftenblad om temaet.

 

 

Stian 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

 

 

Økland forteller om egen karriere i Tyskland og om tysk mentalitet i Bundesliga. I tillegg beskriver også andre fotballprofiler norsk-tyske kulturforskjeller i tysk fotball. 

 

 

Stian

 

 

 

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

-Tysk fotball er et mønsterbruk 

 

 

Arne Larsen Økland snakket i denne delen av intervjuet bl.a. om graden av profesjonalitet i norske og tyske fotballklubber.

 

 

 

Stian

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

-Du må ha god selvdisiplin

 

 

 

Zymer Bytyqi (18) scoret det avgjørende målet da Viking vant 16. mai-kampen mot Start. Bytyqi har tidligere bl.a. spilt for Red Bull Salzburg i Østerrike. Vikings formkurve peker nå rett oppover.

 

 

 

 

 

Jeg hadde for en tid tilbake et intervju med den nylig avgåtte administrerende direktør i Viking, Arne Larsen Økland. Han snakket om tysk mentalitet og norske spillere i utlandet generelt.

 

-Hva er nøkkelen for å lykkes i Tyskland som spiller?

 

«Jeg tror du er nødt til å ha god selvdisiplin, og du må være selvdreven.»

 

-Det blir altså ikke forventet at du får ressurser utenfra?

 

«Nei, du får ikke det altså. Men du får støtte, apparatet er godt, men du må ta ansvar selv.»

 

Økland mener at unge norske spillere har en vei å gå, mht. profesjonalitet.

 

«Jeg synes ikke norske spillere er nødvendigvis gode nok der, flinke nok der. Veldig mange unge spillere er altfor utålmodige. Tror at ting kommer enklere enn de egentlig gjør. Det er ikke bare å reise til utlandet når du er 19-20 år og tro at ting skal gå av seg selv altså. Da skal du være voksen altså.»

 

-Du har jo (John Arne) Riise, men han har mentalitet i seg. Han lyktes jo.

 

«Han har jobbet steinhardt. Og jeg tror kanskje ikke at alle norske spillere har gjort det, når de har reist til utlandet. Kanskje var de ikke mentalt forberedt på at det er forskjell når man skal stå på egne bein i en utenlandsk klubb, altså.»

 

Det finnes likevel unntak:

 

«Rune Bratseth var jo god. Han var veldig god. Men du må takle det altså. Det er en betingelse.»

 

-Håvard Nordtveit får også sine kamper, på et godt lag.

 

«Ja, han har gjort det bra.» 

  

 

Økland forteller om tysk målbevissthet:

 

«Tyskerne er ekstremt målbevisste i alt de gjør. Det ligger i den tyske holdningen. Jeg fant meg veldig godt til rette i Tyskland. Jeg likte mentaliteten. Og jeg føler at de hadde mange likhetstrekk med nordmenn, men tøffere.»

 

Økland mener at norske spillere i utlandet ikke skal ha for store forventninger til treneren som motivator. Han snakker av egen erfaring:

 

«Det var ikke snakk om at treneren skulle motivere deg til kamp, altså. Det måtte du gjøre selv.»

 

Generelt satte Økland pris på tyskernes ryddighet og ordentlighet:

 

«Jeg tror det er en litt tøffere holdning i Tyskland. Jeg opplevde det hvertfall sånn, jeg tror fortsatt at det er det. Men jeg opplevde tyskerne som veldig ryddige, ordentlige. Men kall det gjerne litt tøffere, litt hardere, kanskje litt kaldere. Men jeg fant meg veldig godt til rette i Tyskland. Jeg hadde gode venner der, også utenfor banen. Men det er et veldig målbevisst folkeferd og kultur.»

 

 

 

Stian

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

-Ballen lå jo på midten, klar til avspark

 

 

I intervjuet snakker Økland bl.a. om de tre scoringene mot Bayern München i 1981, det annullerte målet og fair play. 

 

 

 

FOTO: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX

 

 

-Hvordan var det å score tre mål mot Bayern München?

 

«På den tiden var det jo Hamburger Sportsverein og Bayern München som var de to store klubbene i Tyskland, så det å score… og Bayern München var vel kanskje da verdens beste fotballag, med Breitner og Rummenigge… De hadde jo halve det tyske landslaget. Så det var veldig gøy da selvfølgelig.»

 

Økland mener at mediene kanskje har fokusert i overkant på det annullerte målet i ettertid, og ikke de tre målene hans mot Bayern München.

 

«De tre målene kom vel litt i skyggen pga. det fjerde målet som ble annullert. Slik at det var jo det som egentlig huskes mest fra den kampen og ikke de tre scoringene. Det var jo tre fine mål.»

 

Økland sa fra til dommeren før avspark at målet burde annulleres. Sportsdirektøren forteller om hva som egentlig skjedde før målet ble annullert. Breitner og Rummenigge reagerte på «scoringen», men spurte ikke Økland først:

 

«Begge to gikk til dommeren og Rummenigge gikk også til linjemannen. Ingen snakket med meg, men Rummenigge kom bort til meg etterpå og tok meg i hånda. Men de gikk ikke til meg og sa jeg skulle si det. Det var jeg som sa det til dommeren. For ballen lå jo på midten. Klar til avspark.

 

 

Diskusjonene gjorde at Økland fikk tid til å tenke over hva som var skjedd:

 

«Heldigvis ble det jo mange protester da. Spesielt fra Rummenigge og Breitner, slik at jeg fikk anledning til å tenke meg litt om.»

 

Økland mener han fikk mer tid til å vurdere situasjonen da dommeren gikk ut for å referere med linjemannen:  «Ja, fordi… Du er jo ikke forberedt på en slik situasjon. Jeg prøvde jo ikke å jukse.»

 

Økland viser til en lignende situasjon for et par år tilbake: "Du hadde jo en situasjon… Bayer Leverkusen mot …"

 

-Var det Hoffenheim… Jeg har det her. Kieβling?

 

«Ja, Kieβling. Han gjør jo det samme. Og han jubler for mål og det ble mål. Så da ringte Bild-Zeitung meg neste dag, jeg var i Spania på ferie jeg da. Og den annullerte scoringen min ble vist på Allianz Arena neste dag, fordi da spilte Bayern München hjemmekamp. Og da viste de den. Så fortsatt huskes den, altså.»

 

Han fikk i intervjuet spørsmålet om hva han tenkte da det ble dømt mål. 

 

«Du spør jo her hva jeg tenker om det… Du er ikke i den modusen at du er forberedt på at dette skal skje. Jeg har jo aldri drømt om at en sånn situasjon skal oppstå.»

 

Videre forteller Økland hvor ballen egentlig havnet:

 

«Den gikk i bøylen bak, slo frem i stolpen og trillet ned på baksiden. Den ser ut som at den går i mål, så triller den under nettet.»

 

Den tidligere Bayer Leverkusen-proffen lurte en stund på om han hadde sett feil: «Når dommeren dømmer mål, hva tenker du da? Du er ikke forberedt på det. I slike situasjoner… Så jeg feil? tenkte jeg.»

 

Har Økland forståelse for at Kieβling ikke forsøkte å annullere eget mål mot Hoffenheim? Ballen gikk inn gjennom et hull i nettveggen.  Han mener at slike situasjoner er vanskelige.

 

 

«Kieβling fikk jo ikke så mye tid å tenke på, da. Så derfor skal man være forsiktig med å være så kategorisk. Selv om… nå har en jo hatt mer fokus på fair play de siste årene, så jeg synes jo at en burde gitt beskjed, men av og til skjer det så fort at det er vanskelig.»

 

 

Stian

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

  

 

 Arne Larsen Økland om Viking og norsk-tysk fotballkultur

 

 

Arne Larsen Økland er administrerende direktør i Viking FK. Han har spilt en rekke landskamper og har bl.a. hatt stor suksess som utenlandsproff i Tyskland, i klubben Bayer Leverkusen.  

 

 

I dette intervjuet forteller han om forventningene til Viking denne sesongen. Hoveddelen omhandler likevel norsk-tyske kulturforskjeller i fotballen. Vet norske trenere og spillere hva som forventes i Tyskland?

 

Først om seriestarten i Tippeligaen, der Viking tapte 1-0: «Den var jo ikke helt vellykket, mot Mjøndalen, selv om… I det lange løp må man se bak resultatene, skal du få utvikling. Det var ikke så dårlig som enkelte journalister hevdet etter kampen. Vi var et klart bedre lag enn Mjøndalen, skapte vel også flere målsjanser. Vi fikk ikke straffe, men de scoret. Og da er det slik det ofte er i fotball, at det er resultatet som avgjør om du har vært god eller dårlig. Og det er det jo ikke.»

 

Økland er klar på at Viking hadde overtaket i kampen spillemessig «med unntak av det første kvarteret».

 

Hvordan går det så med Viking i år? Han mener: «Jeg har fortsatt like stor tro på at vi skal få en bra sesong.» Økland fortsetter:

 

«Vår trener har en klar fotballfilosofi: hvordan han ønsker at vi skal fremstå, hvordan han ønsker at vi skal spille. Vi trener på det, og du ser det igjen i kamp. Og derfor tror jeg at vi etter hvert kommer til å få en god sesong. Vi har lagt om litt og spilt på en annen måte. Jeg sa i vinter at jeg tror at vi kommer til å slippe inn en del dumme mål i privatkamper. Jeg tror det kan bli en litt tøff sesongstart. Men jeg tror at sesongen kommer til å bli bra. Derfor tror jeg at det kommer til å gå bra med Viking i år.»

 

Jeg tror at vi skal få en bra sesong. På spørsmålet om en bra sesong betyr medalje, sier han: «Vi skal være med og kjempe der oppe. Om det da blir medalje? Av og til er det stang ut og stang inn. Men vi skal være med der oppe og kjempe.»

 

 

Kommer: Del 2. Om ulike verdier i fotballen i Norge og Tyskland. Finnes det verdier i fotballkulturen i de to land som man ser igjen i næringslivet?

 

 

 

Stian

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Seminar i Tyskland

 

 

Jeg var i helgen invitert av SIETAR Deutschland til å holde workshop i Jena, i idylliske Thüringen i Tyskland. Seminaret «SIETAR Forum» med det overgripende temaet «Willkommenskultur in Deutschland» belyste bl.a. hvordan best mulig komme mennesker fra andre kulturer i møte, med tanke på økt forståelse og fokus på fagkompetanse. 

 

 

 


 

Temaet mitt på lørdag mellom kl. 10 og 11.30 var «Willkommenskulturen in Deutschland und Norwegen. Schwerpunktthema Wirtschaft».

 

 

I workshopen ble det tatt opp ulike momenter ved det tysk-norske samarbeidet forretningsmessig. Det er mye positivt å fortelle om dette. Nordmenn blir sett på som åpne, ærlige og «menneskelige» i samarbeidet. Det var på seminaret likevel også passende å ta med ulikheter nordmenn og tyskere opplever innen formalitet, hierarki, organisasjonsmodell og forståelse for det tyske markedet. Regjeringens nye og ambisiøse Tyskland-strategi ble også drøftet.

 

 

 

 

 

Tilhørerne var engasjerte og oppriktig interesserte i Norge. De var fascinert av bildene fra fjord-Norge og satte også pris på at diverse kulturforskjeller mellom landene innen forretninger ble tegnet opp. På den måten kunne et «mønster» sees og et rammeverk for forståelse av forretningskulturene ble dannet.

 

 

Stian

 

 

 

------------------------------------------------------------------------------  

 

 

 

Om å krysse fingrene og håpe

 

 

Jeg har denne uken blant annet lest to gode analyser av lederskapet i norske fotballklubber. Statusen er mindre god.

 

 


 

 

En analyse av tilstanden i norske klubber sto i VG, skrevet av fotballjournalist Knut Espen Svegaarden (bildet). Etter å ha lest kunne jeg krysse av på noe av det mest sentrale:

 

 

 

Overoptimisme

X

«Det får gå som det går»

X

Bygge luftslott

X

 

 

 

Et annet sted leste jeg en blogg for TV2, skrevet av Joacim Jonsson. Her var også noe interessant å lese. Frem med krysseblokka igjen:

 

 

 

Kortsiktig tenkning

X

Urealistiske mål

X

Bør lære av utlandet

X

 

 

 

Og tyskerne er verdensmestre.

 

 

 

Stian

 

 

------------------------------------------------------------------------------- 

 

 

Om tysk landslagsfotball og rett fokus

 

 

Det er stor spenning rundt finalen i fotball-VM i morgen, mellom Tyskland og Argentina. I dette gjesteinnlegget skriver Tor Martin Hegrenes om det tyske landslagets suksesskriterier. 


 

Stian 

 

 

 

Gjesteinnlegg


Av Tor Martin Hegrenes

 

 

 

 

 

 

Fotballtrener med UEFA A-lisens og snart keepertrener UEFA Pro-lisens.


-Tidligere trener i blant andre Amazon Grimstad, FK Haugesund, Avaldsnes IL, Kirkenes IF og nå i trenerteamet i Vard Haugesund.
-Generelt interessert i tysk fotball. Har sett 85 kamper på tysk jord fordelt på 43 forskjellige stadioner.
-Var i 2013 ti uker hos Preussen Münster for å få innblikk i hvordan de jobber i klubben der.

 

 

 

 

Kun to faktorer taler for at Argentina vinner VM-finalen mot Tyskland. Alt annet taler for tysk seier. Et fotball-VM i Sør-Amerika har alltid hatt en sør-amerikansk vinner. Den statistikken må Tyskland bryte. Utenom det, så klarer så godt som aldri et lag å følge opp en storseier som 7-1 med en ny klar seier.

 

Det trenger forsåvidt ikke Tyskland å gjøre for å heve VM-pokalen, men de som forventer en ny massakre fra tyskernes side, bør dempe forventningene noe. Det har også å gjøre med at Argentinas største suksessfaktor til nå, er kynisk defensivt spill, basert på enkeltprestasjoner offensivt. Kun sistnevnte er fellesnevner med hva slaktoffer Brasil står for. Argentina er en betydelig vanskeligere nøtt enn et naivt Brasil.

 

Nevnt er nevnt, resten skal handle om hvorfor Tyskland vinner finalen. Og du har hørt stikkordene før: Mentalitet, grundighet og fokus. Og sist, men ikke minst: En rekke gode fotballspillere. Det siste er lett å glemme. Men de tyske spillerne holder meget høyt nivå, og de opptrer i tillegg som et lag. Ingen enkeltspiller er større enn «die Mannschaft», og det er alle klar over. Ingen snakker om at Marco Reus er skadet og ikke kan spille. Heller ikke om gamle helter som Franz Beckenbauer og Paul Breitner. Fokuset er på den troppen som er der, og som direkte skal bidra.

 

Den tyske mentaliteten, hva nå enn det er, har blitt et begrep for de fleste. Ikke bare i fotballsammenheng. I noen kulturer, som i Brasil, velger en ut spillere med utgangspunkt i tekniske ferdigheter. Andre steder verdsetter en de fysiske ferdighetene høyest. Da Norge var nummer to på verdensrankingen var kanskje den viktigste ingrediensen taktiske ferdigheter, med utspring i god lagorganisering.

 

Jeg tør påstå at tyskerne i større grad enn andre har fokus på de mentale ferdighetene. Når det såkalte talentene i ung alder skal velges ut og noen skal prioriteres foran andre såkalte talenter, så står spillere med den rette mentaliteten lengst fremme i køen. Og gjerne foran spillere med bedre tekniske ferdigheter, men svakere mentale egenskaper. Tysklands kriterier for å plukke spillere til U15-landslaget, er femdelt: Karakter og mentalitet. Spillferdigheter. Handlingstempo. Taktisk forståelse.  Og løps- og innsatsberedskap.

 

Hvorfor vinner Tyskland alltid straffekonkurranser? Dette er en kombinasjon av mentale ferdigheter og tyskernes grundighet. Tysklands keeper vet alltid hvor motstanderen mest sannsynlig skyter. Og de utvalgte spillerne er håndplukket ut fra aktuelle kriterier, samt øvd opp i situasjonen, så langt det går an. Det å så virkelighetsnært som mulig å øve på tenkte situasjoner, er tyskerne mestere i. Alle kan sette ballen i mål fra 11 meter. Kun de mentalt sterke klarer det gang på gang under press.

 

Fotball er et spill der veldig mange faktorer spiller inn på det endelige resultatet. Noen av disse faktorene kan styres, andre ikke. Tyskerne kan heller ikke styre alt, men overlater så lite som mulig til tilfeldighetene. Det handler om å få kontroll over så mange avgjørende faktorer som mulig. I et tidligere mesterskap krevde Tyskland ny treningsbane, fordi den de hadde fått tildelt ikke hadde nøyaktig samme mål som den de skulle spille på. Denne gangen har de like godt bygget sitt eget treningsanlegg i Brasil, blant annet for å akklimatisere seg til klimaet. Å spille fotball i Brasil er noe annet enn å spille fotball i Tyskland. Tyskerne har øvd seg på å spille fotball i Brasil.

 

Vi har sett mange ulike former for fokus under årets VM. Det minst fruktbare i mine øyne, er det fokuset Brasil hadde i semifinalen mot Tyskland. Fokuset var på ikonet Neymar, som faktisk ikke skulle spille kampen. Noe sånt ville aldri tyskerne tillatt seg. I det kampen mot Brasil var slutt, var fokuset fullt og helt på neste oppgave: Finalen. Etter å levert kanskje tidenes VM-prestasjon, ville de fleste ha gått fullstendig av hengslene. Men ikke Tyskland. Dagens jobb var ferdig. Neste oppgave ventet. Kjedelig? Kanskje det, men det som ble vist på banen var alt annet enn kjedelig. Og det er det som skiller Tyskland fra de fleste andre. Fokuset. Mens Brasil snakket før kampen, snakket Tyskland under kampen. Og akkurat dette poenget er kanskje det viktigste våpenet for å knekke utfordring nummer to: Å følge opp en storseier med et nytt godt resultat.

 

Nå har ikke alt Tyskland har levert i VM vært av ypperste klasse prestasjonsmessig. Men det er også litt Tyskland. De gjør det de må. Joachim Löw har etter min mening byttet laget bedre i løpet av mesterskapet. Og det overrasker meg ikke om det også var planlagt fra starten av.

 

Det trenger ikke å bli den mest severdige finalen. Jeg tør påstå at det faktisk er Argentinas eneste sjanse til å vinne, å ødelegge kampen underholdningsmessig. Men scorer Tyskland tidlig, som mot Brasil, kan vi gå et nytt fyrverkeri i møte. Spennende blir det garantert! Det er på tide at Tyskland tar tilbake tronen.

 

 

Helt til slutt: Du har rett, jeg har ikke nevnt Messi. Men jeg har heller ikke nevnt Thomas Müller eller Manuel Neuer. Vi som sympatiserer med Tyskland er ikke opptatt av enkeltspillere, men av laget. Kanskje avgjør Messi finalen. Men han gjør det ikke om alle de andre ti jobber livet av seg for at kampen skal vinnes. Jeg håper at Argentina glemmer dette, som Brasil gjorde. Om ikke, så kan Tyskland faktisk få kamp om tittelen.  

 

 

 

 ------------------------------------------------------------------------------------------

 

   

 Planlegging på høyt nivå

 

 

VM i fotball i 2006: Tyskland var i kvartfinale mot Argentina, i Berlin. Under straffesparkkonkurransen den 30. juni var det keeper Jens Lehmann som viste det mest tydelig: Tyskernes gode evne til å planlegge.

 

 

 

Før hvert straffespark Argentina tok trakk Lehmann opp en «jukselapp». Lappen hadde han laget sammen med keepertrener Andreas Köpke i forkant av kampen.

 

På lappen sto hvor argentinerne pleide å plassere ballen:

 

 

1. Riquelme links hoch/

2. Crespo langer Anlauf/rechts, kurzer Anlauf/links

3. Heinze 6 links flach

4. Ayala 2 lange warten, langer Anl. rechts

5. Messi links

6. Aimar 16 lange warten links

7. Rodríguez 18 links

 

 

Lehmann fikk det enda enklere, ifølge magasinet SPIEGEL. Köpke hadde nemlig i løpet av kampen strøket over spillerne som var byttet ut, noe som gjorde dem uaktuelle til å ta straffesparkene.

 

 

Forberedelsene tyskerne gjorde før kampen rimer bra med nordmenns uttalelser under intervjuene jeg hadde. Tyskerne er i forretninger sterke på forhåndsanalyser i forkant av prosjekter, generelle forberedelser og å skaffe seg viktig informasjon. Nordmenn er ikke like grundige, dette ifølge flere av tyskerne jeg intervjuet.

 

Blir det straffesparkkonkurranse i Tysklands kamp mot Algerie i dag? Det er lite trolig. Til det er tyskerne for store favoritter. Men det er fortsatt mulig at keeper Manuel Neuer tar i bruk en jukselapp, en «Spickzettel» senere i mesterskapet. Takket være gode forberedelser fra tysk side.

 

 

Stian    

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Om Schürrle og statistikk
 
Det er VM i fotball i Brasil, og André Schürrle er en spiller tyskerne har stor tro på. Med rette. På spissplassen har det nemlig sett tynt ut på det tyske fotballandslaget i det siste, selv om trener Joachim Löw har testet flere kandidater på topp. 
For hvem skal ta opp VM-arven etter Gerd Müller, Rudi Völler, Jürgen Klinsmann og Miroslav Klose?
Det kan bli Schürrle. Selv om fabelaktige Klose selvfølgelig kan slå til igjen.
 
Spissen André Schürrle har lyktes både i Mainz, Bayer Leverkusen og Chelsea. Forøvrig kunne Branns nordmann Erik Huseklepp ha blitt Schürrles erstatter i Mainz i 2011, da sistnevnte ble solgt til Leverkusen. Men en noe uheldig faks fra norsk side satte en stopper for overgangen. Å sende over statistikk om spilleren tyskerne kjente godt til fra før var nok et feiltrekk. 
Men i dag ble Even Hovland solgt fra Molde til 1. FC Nürnberg. Det er altså likevel mulig.
 
Heia Tyskland.
 
Stian   
----------------------------------------------------------------------
 

 

1814-tilbud
  
Aske NTFK tilbyr deg nå 18,14 prosent rabatt på boken ”Hvordan lykkes i Tyskland?”. Les mer om boken her. Benytt deg av det eksklusive tilbudet i anledning 200års-jubileet for den norske Grunnloven. Tilbudet gjelder ut mai måned i år.
Ny pris blir da kr. 640,- inkl. porto. Du får boken tilsendt pr. post. Vær rask, send din bestilling i dag!
 
Stian
 
 --------------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

-Ikke sålenge det gagner meg
 
Prinsipper er fint å ha. Å stå last og brast ved noe en tror på inngir tillit og pålitelighet. Mange nordmenn regnes da også som ryddige og ærlige personer – helt til det kommer steinleggere på besøk.
I flere år har britiske steinleggere dukket opp i Norge på vårparten. De tilbyr sine tjenester til norske hus- og hageeiere, men økonomisk kriminalitet og svart arbeid er og forblir ulovlig. Likefullt setter nordmenn dem i arbeid. De virker da å holde i live en bransje som baserer seg på underslag og menneskehandel.
 
 
 
 
 
En rådgiver i Skatt Vest i Fana, Ole Petter Songve, sa til Fanaposten før påske at det er et årlig fenomen at steinleggerne kommer til Norge.
 
"De kommer til Norge før påske, nå når folk ønsker å få ting gjort i hagen. De er aktive frem til sommeren. Vi har mange års erfaring med dette, sier Songve."
 
Det er ikke noe nytt at det kan være ugunstig å hyre britene til ”hus-, og hagestellet”. Hva med nordmannen som nylig ga steinarbeiderne 100.000 kr. i forskudd, før de bare forsvant?
 
Hvorfor lar nordmenn seg lure hvert år? Det er vanskelig å si. Dette er sikkert personer som samvittighetsfullt betaler sin skatt og ellers holder sin sti ren. Men prinsippløsheten som utvises etter at steinleggerne har banket på døren bør forundre.
Og nettopp prinsippfasthet, pålitelighet og forutsigbarhet er noen av de viktigste egenskapene for handel i Tyskland. Hva om en nordmann plutselig kjøper ”britisk stein” til oppkjørselen hjemme? Vil dette påvirke sjansen for at han tenker langsiktighet og gjensidig forpliktelse i kontakten med det tyske firmaet?
For han hopper vel ikke rett på en annen løsning enn det som er avtalt med tyskerne?    
 
Nei, tenk langsiktig i forretningssamarbeidet. Trofasthet, pålitelighet og langsiktighet er klassiske tyske verdier i næringslivet. I det lange løp tjener man altså best på en stabil forretningsførsel.
Jeg har også spurt tyskere om det er slik at nordmenn holder sine avtaler. Dette står i boken du kan kjøpe av Aske NTFK med tittel: ”Hvordan lykkes i Tyskland?”  
Enkelte tyskere reagerte på norsk prinsippløshet. Sjefen for en bedrift i mineralindustrien mente i boken at samarbeidet med norske forretningspartnere for alvor vil svekkes:
 
”hvis avtaler inngås som man senere ikke overholder. Hvis man gjør en avtale i Tyskland, da blir det også gjort på den måten […] Ordninger og bestemmelser som er inngått går man [fra norsk side] på et senere tidspunkt ikke lenger inn for.” (Informant D7)
 
Og hva med ”steinen” i oppkjørselen? Legg den selv, eller ta kontakt med skikkelige firmaer som gjør jobben for deg.
 
Stian
 

---------------------------------------------------------------------------------- 

 

 

 

Påsketanker
 
Det er påske og tursekken din er vel pakket, med appelsin, kvikklunsj og termos? Tid for noen velfortjente fridager!
 
Så er det også tid til å tenke på han som reiste på en helgetur på fjellet. Han ville unngå rushet, og reiste dermed litt tidlig fra kontoret på fredagen.
Men, det er vel ikke bare fordeler ved dette?
 
God påske!
 
Stian
 
------------------------------------------------------------------------------
 
Generalister og spesialister
 
 
 
En av nordmennene jeg intervjuet hadde erfaring fra jobb i Tyskland, og han hadde sett store forskjeller innen bedriftshierarkier mellom de to land.
 
 
”Jo, det er enorme forskjeller. Og selv om man prøver å skjule dem, og si at de ikke er så store så… Den hierarkiske modellen i Tyskland lever jo i beste velgående. Jeg har jo vært ”Geschäftsführer” i Tyskland, så det vet jeg endel om.”
 
 
At det er ulik organisering mellom bedriftene har ført til noen utfordringer, tilføyde han:
 
 
”Vi sliter jo av og til litt med at vi er organisert på en måte, så er de organisert på en annen måte. Vår organisasjon stemmer ikke helt med deres organisasjon. Så du kommer for høyt inn, eller for lavt inn. Vi prøver å justere det inn. Det er ikke noe stort problem. Vi prøver å holde oss godt informert om hvordan de er organisert.”
 
Han har selv opplevd større kulturelle forskjeller mellom det norske og tyske forretningsliv:
 
 
”De så jeg den gangen jeg flyttet til Tyskland.”
 
 
Tyskere har som kjent strengere krav til formalitet enn nordmenn. Min informant beskriver forskjellene innen for eksempel hilsemåte på følgende måte:
 
”Det ser jo litt rart ut for oss [nordmenn] når du ser tyskerne kommer og håndhilser på hverandre hver dag, med etternavn og sånn. Det blir en litt mer avstand mellom de som jobber der. Mens vi er jo litt mer kompiser og på fornavn. Vi håndhilser jo typisk ikke på hverandre.”
  
Han roset tyskernes formalitet generelt sett:
 
 
”Der er de jo på topp.”
 
Men han reagerte også på at tyskerne viser liten fleksibilitet innen formell korrekthet:
 
”Jeg synes det av og til kan bli så forferdelig formelt. Det muntlige og skriftlige innenfor en avtale.”
 
Hva med spesialkompetanse i norske og tyske bedrifter? Er det ulikheter her?
 
 
I Norge finner man flere generalister, mener han:
 
”I Norge er det veldig mange små bedrifter. Og da blir det veldig mange generalister. Det er flere spesialister i Tyskland.”
 
I disse OL-tider ser det forøvrig ut som om nordmenn spør seg:
-Hvem reiste egentlig til Sotsji?
 
 
-Generalister eller spesialister?
 
Stian
 
----------------------------------------------------------------------------
 

 

Betraktninger før 2014
 
2013 går mot slutten, og det har vært et begivenhetsrikt år. Fokuset har vært på å belyse hvordan nordmenn vil øke sjansene for suksess i det tyske næringsliv, og det er tydelig at temaet engasjerer. Antallet treff på denne siden har aldri vært høyere, spørsmålene har vært mange og mellom mine runder med golf har jeg også publisert noen saker. Kanskje kjenner du deg igjen i det som beskrives? I det nye året hører jeg gjerne fra deg om dine erfaringer i et norsk-tysk forretningssamarbeid.
 
Jeg har altså skrevet noen nye saker i år. Avisen Fredriksstad Blad valgte å trykke min kronikk om den norske fotballklubben FFK og - i videre forstand - tyskernes syn på ”norsk” tilnærming til utfordringer.
Likevel er det norske bedrifters arbeid for å få suksess i Tyskland som er det sentrale for Aske NTFK. Stadig vekk ser man i media at ”norsk” forretningspraksis og lederstil belyses, og speiles mot utenlandske forventninger. Blant annet i Aftenposten, i en artikkel publisert tidligere i år. Arbeidslivet blir stadig mer internasjonalisert, og en gjensidig forpliktelsesevne og profesjonalitet vektlegges mer enn før. Det er verdt å tenke på i det nye året.
Mye tyder altså på at 2014 blir minst like spennende som 2013.
 
Godt nytt år!
 
Stian

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

To verdener
 
Det kreves andre ferdigheter i internasjonale forretninger nå enn før. En samtale jeg hadde på Twitter med danske Christina Brinch-Møller nylig illustrerer at også danskene står overfor utfordringer i møtet med andre forretningskulturer. Brinch-Møller har i flere år arbeidet i Tyskland. På feltet generell forretningspraksis refererte hun til Tyskland og Danmark som ”to ulike verdener”:
 
 
@msbrinchmoeller  @stianaske yes, der mødes 2 verden. Har selv ikke tænkt at forskellen ville være så stort, da jeg flyttede hertil. 6:21 PM - 24 Nov 13 from Fredericia, South Denmark · Details
 
 
 
 
Det ble videre referert til en tysk bok som skal gjøre tyskerne mer bevisste på hvordan den danske forretningskulturen skiller seg fra det de selv opplever i egen hverdag.
Boken er et nytt eksempel på hvordan internasjonal handel i dag krever en forståelse av andre lands verdisett mht. generell forretningspraksis.
Stadig flere ønsker å vite mer om hvilke verdisett som ligger til grunn for utenlandske forretningsforbindelsers væremåte. Du har kanskje selv opplevd andres forretningspraksis som fremmed på firmabesøk i utlandet, og sett at alt fra ledelses-, forhandlings-, til firmakulturen er ulik den norske. Noe man ikke kunne tenke seg skulle bli en utfordring viser seg å være det likevel. Man kommer tilbake til kontoret i Norge og forteller om det man har opplevd.
En bedre innsikt mht. kulturelle ulikheter vil generelt høyne egen bedrifts muligheter i et stadig mer komplekst internasjonalt næringsliv. Det er naturlig at også norske bedrifter griper denne sjansen til å øke mulighetene for suksess i utlandet. 
Min nye bok vil være en god hjelp i så måte. Velg å være i forkant og bestill den i dag. 
 
Stian
 
-----------------------------------------------------------------------

 

 

Elsters utfordring

 

 

 

I min masteroppgave siterte jeg den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2002). Han er bl.a. kjent for bruken av ”habitus”-begrepet, som - enkelt forklart - omhandler personers måte å tenke og handle på. Habitus endres gjennom livet og påvirkes av samfunnet man lever i, mente Bourdieu. 

 

 

Jeg valgte i sommer å delta i Morgenbladets konkurranse, for å imøtegå Jon Elsters kritikk mot Bourdieus teorier. Initiativtaker til konkurransen var forøvrig Harald Eia.

 

Besvarelsen min kan du lese i kortversjon her, på Morgenbladets nettsider.

 

Hele min besvarelse på 14 sider kan du kjøpe gjennom NTFK+ for kr. 149,-.

 

Send meg ganske enkelt en mail for bestilling.

 

 

Stian    

 

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Det interkulturelle stjernelaget
 
I morgen spiller Norge mot Sveits i VM-kvalifiseringen i fotball. Keeperen på det sveitsiske laget heter Diego Benaglio.
Sveitseren Benaglio er også målvakt på det vi kan utnevne som det ”interkulturelle stjernelaget” i tysk fotball. Kriteriene for å være med i denne nykomponerte elleveren er å prestere bra i Tyskland, og selv være fra et annet land.
 
Tysk språk- og kulturkompetanse er generelt viktig for utenlandsk arbeidskraft som kommer til landet. Også for fotballspillere. Men å tilpasse seg i Tyskland kan være krevende. De følgende spillerne har derimot i løpet av de siste årene overbevist i tysk fotball og bevist tilpasningsevne i den nye kulturen:
 
 
  
 
 
Dette er altså et lag preget av toppspillere. Det er nok likevel også mulig å danne et lag bestående av tidligere eller nåværende bundesligaspillere- og trenere som ikke presterer og som ikke besitter en spesielt omfattende tysk kulturkompetanse.
Hvilken trener foreslår du til et slikt lag?
 
Stian
 
-------------------------------------------------------------------------------
 
"Det årnær sæ" - ikke av seg selv
 
Hva er det med Fredrikstad og tanken om at "det årnær sæ"? Hva kan en slik holdning føre til? Les min kronikk i Fredriksstad Blad, på trykk 26/8.
 
Stian
 
----------------------------------------------------------------------------------
 
 
-Tyskere hater overraskelser
 
Jeg har tidligere skrevet om at tyskere i stor grad ønsker å redusere risikoen i prosjekter. Ulikt en god del nordmenn streber de etter trygge og langsiktige prosjekter i samarbeidet. Nordmenn viser seg ofte å være mer risikovillige.
Mange som tenker at det å drive forretninger i Tyskland er likt som i Norge bør nok se på Ole Jørgen Haslestads betraktninger. Etter å ha gått gradene i Siemens AG ble han konsernsjef i Yara i 2008. Les også det tidligere direktør ved Innovasjon Norges kontor i Hamburg har å si. Bjørn Kjølseth kommer med mange interessante aspekter ved utfordringer i det norsk-tyske samarbeidet. Endel av det som kommer frem har du nok likevel lest om her tidligere.
Det blir nok nå stadig vanskeligere å forfekte at nordmenn ikke trenger kompetanse innen tysk forretningspraksis. At store penger står på spill i forretningsrelasjonen er heller ikke noe å tvile på. Så kanskje bør en tenke nytt?  
Hva med du/Sie – problematikken? Hva skal en velge? Både Kjølseth og Haslestad snakker om høflighet. Spørsmålet er: Hvor viktig er det i bunn og grunn for deg å tiltale den tyske forretningspartneren på en korrekt og høflig måte? Kan feil valg i ytterste konsekvens velte kontrakter?
Les om hva den ledende forskeren prof. Horst Simon mener om dette. Han gir et klart bilde på hvordan du bør titulere tyskerne i den tyske forretningskulturen.
Hva mener prof. Simon at du bør vite? Send meg en SMS på 47248550 og du får materiell tilsendt. Prisen er kun kr. 99. 
Du får også svar på følgende spørsmål: Hva er en ”du-stein”?
 
 
 
 
Stian
 
-----------------------------------------------------------------------------------
 
”Du” eller ”Sie” i Tyskland?
 
Bruken av den formelle tiltaleformen „Sie“ blant tyskere kan virke noe fremmed for nordmenn. Her til lands er jo ”alle” dus. Som nordmann er det derfor lett å trø feil og bruke ”du” når man kanskje burde ha brukt den høflige varianten.
Noen av tyskerne i næringslivet som jeg hadde samtaler med hadde da også merket seg nordmenns bruk av ”du”, også overfor tyske forretningsforbindelser. Noen få av mine intervjuobjekter var ”vant” med nordmenns uformelle stil, andre mente at det absolutt er bransjer der ”Sie” er gjennomgangstonen blant tyskerne på jobb. For eksempel i porselensindustrien. Tyskerne mente at også nordmenn burde vite dette.
Noen hevder at tyskerne er mindre formelle i våre dager enn før. Er det nå ”fritt fram” til å tiltale tyskere i næringslivet på samme måte som her til lands, og være dus? 
 Avisen ”die Zeit” hadde i papirutgaven den 25.6. i år et intervju med prof. Horst Simon, som er ”Professor für historische Sprachwissenschaft” (ved Freie Universität Berlin) om temaet. Han er initiativtaker til et nylig avholdt seminar i Berlin.
 
Denne artikkelen er forkortet. Hele artikkelen kan du lese på NTFK+ for kun kr. 99,- Du vil da få tilsendt en papirutgave. Å bestille er enkelt: Send en SMS til 47248550 der du skriver ”DU/SIE” og din adresse.
 
Stian
 
 ---------------------------------------------------------------------------------------
 

 

 

Brasil - for fotball og forretninger
 
Brasil seiler opp som en av favorittene til å vinne fotball-VM på hjemmebane neste år.
En av hovedgrunnene til det er stjerneskuddet Neymar. Med sine flotte mål bidro han sterkt til at Brasil vant prøve-VM nylig.
 
Men hvordan er det så å gjøre forretninger i Brasil?
På bakgrunn av tyske deltakeres erfaringer fra en messe i Brasil i fjor kan vi se at det nok et forbedringspotensiale her. De tyske utstillerne på messen i São Paulo mente i etterkant av oppholdet bl.a. at de besøkende på messen – nemlig de mulige fremtidige kundene - var på et for lavt nivå faglig. Hele 73 % av utstillerne krysset av på ”ikke tilstrekkelig” i evalueringsskjemaet. Kun 10 % av utstillerne var fornøyde. I tillegg var tilbakemeldingen fra tyskerne at det var for få potensielle kunder på messen.
Evalueringsskjemaene viser at kun 9 % av de tyske utstillerne tror at det blir forretninger utav messebesøket i Brasil.
Mer positivt er likevel at Brasil er et land som klinger godt i norske fotballtilhengeres ører. Det er i år 15 år siden Kjetil Rekdal ble historisk under fotball-VM i Frankrike. Den 23. juni scoret han det avgjørende 2-1-målet mot nettopp Brasil på straffespark i Marseille, rett før slutt.
 
Hvor var du da Kjetil Rekdal scoret det målet?
 
Stian
 
-----------------------------------------------------------------------------

 

 

Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål
 
Jeg har noe ledig kapasitet i sommer, og tenkte tidlig i vår at jeg gjennom Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon kunne søke om midler til å gjennomføre et prosjekt. Planen var intervjuer i Tyskland, og mitt formål var å komme frem til ny kunnskap om faktorer i det tyske næringsliv som norske bedrifter bør være spesielt forberedt på.    
Til Utenriksdepartementet sendte jeg i mars en søknad på ordningen ”Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål”, der jeg bl.a. pekte på at økt norsk kulturforståelse i næringslivet vil gjøre norske bedrifter bedre rustet i et norsk-tysk næringslivssamarbeid.
 
Det bør ikke være overraskende at jeg valgte å søke om støtte til prosjektet.
Følgende setning er for eksempel hentet fra ordningsregelverket:
”Målet med kultur-, norgesfremme-, og informasjonstiltakene er at Norge er posisjonert som en […] pålitelig samarbeidspartner på den internasjonale arena og at det finnes arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, samarbeid og utveksling med andre land”.
Det står videre om ordningen at den er ment til å ”fremme norsk verdiskapning” og ”økonomiske interesser”.
I søknadsteksten uttrykker også departementet ønsket om å styrke Norges posisjon i utlandet innen næringsliv. Tyskland blir oppgitt som et av landene det satses spesielt på.
 
 
 
 
 
 
Vi vet at departementet støtter norsk kultur i utlandet og norske kunstnere. Det er mulig det er viktig å støtte norske dansere i utlandet, men det er også mulig å argumentere for at min søknad favner bredere og vil ha større gjennomslagskraft for norsk næringsliv.
Utenriksdepartementet har da også selv tidligere initiert en paneldebatt der det fremgår at tospråklighet og ”krysskulturell kompetanse” vil være fordelaktig for det norske næringsliv.
Jeg minner videre om at Næringslivsseksjonen i Utenriksdepartementet profilerer seg slik:
”Det er en prioritert oppgave for utenrikstjenesten å fremme norske økonomiske interesser i utlandet. Utenrikstjenesten er en del av det samlende virkemiddelapparatet for norsk næringsliv og bidrar til norske bedrifters verdiskapning”.
I svarbrevet fra Utenriksdepartementet kunne vi lese: ”Det er første gang jeg ser en søknad på dette fagfeltet under denne ordningen - de øvrige er alle innen kulturfeltene.”
Positivt er det likevel at det i brevet fremgår at grunnlaget for søknaden er ”på linje med siktemålet for denne ordningen”.
 
 
 
 
 
 
 
Helt i orden. Det er vel bare å prøve igjen.
 
Stian

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Sene strakstiltak
 
Et ”strakstiltak” er en beslutning som fattes for å rydde et avvik av veien i løpet av kort tid. Ved bruk av strakstiltak beroliger organisasjonen/bedriften omgivelsene noe, tiltaket reduserer støyen bedriften måtte være utsatt for og gir et ørlite pusterom.
Bakgrunnen for et strakstiltak er vanligvis en uforutsett hendelse (flom, epidemi) eller at bedriften har fått en rapport på bordet som krever snarlig handling.
 
Det er likevel grunn til å tvile på bedriftens seriøsitet hvis strakstiltak kommer ”på løpende bånd”. Det er da mulig å sette spørsmålstegn ved prosessene som er gjort i forkant, om bedriftens forberedelse virkelig har vært god nok.
Hvis bedriften, eller det være seg kommunen, anvender ordet ”strakstiltak”, der den på et langt tidligere tidspunkt burde ha gjort en bedre jobb, er dette også tegn på unnfallenhet.
Et eksempel er Bergen kommune. Bruken av det positivt ladede ordet ”strakstiltak” ser fint og betryggende ut på kommunens hjemmeside, mht. utbedringer av Damsgård skole. Kommunen oppgir likevel - som riktig er - at tiltakene er et pålegg fra Etat for helsetjenester i Bergen kommune, ifølge Bergens Tidende. Vi får vite at det allerede i en rapport fra 2008 ble påvist høye muggsoppkonsentrasjoner ved skolen. Likevel ser dette ut til å ende bra. Byrådet har nå i juni endelig vedtatt ”kjøp av tomt for erstatningsskole for Damsgård skole”.
Likevel er det ikke alle som gjennomfører strakstiltakene som vedtas. Aftenposten refererer til at politiet i en sak kun har iverksatt 2 av 17 strakstiltak.
Betydningen av ordet ”strakstiltak” er nok heller uklar også i Statens vegvesen, når etaten gir seg selv omlag ett år for å utbedre en tunnel, en sak Trønder-Avisa omtaler.
Avisen Agder stilte for en tid tilbake spørsmålet: ”Hva er strakstiltak?” Betimelig nok.
Bakgrunnen for spørsmålet var forøvrig et ønske om å montere et gjerde på bybroa i Flekkefjord.
 
Agder skriver: ”ETT ÅR etter at ordføreren informerte om strakstiltak skal det legges fram et forslag til løsning. Men bare et forslag.”
 
Noen bør kanskje lete opp definisjonen på ”strakstiltak” på ny, og finlese på brygga i sommer.
 
Stian
 
 --------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Tilbud på boken "Hvordan lykkes i Tyskland?" 

 

 

 

Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon tilbyr for tiden boken ”Hvordan lykkes i Tyskland?” Les tilbudet på den unike boken på Twitter. Reaksjoner fra tidligere kjøpere kan du lese her.
 
Stian
 
-----------------------------------------------------------------------------------

 

Konkurranse! 

 

 

Så er det igjen tid for konkurranse, med frist selveste 17.mai. Denne gangen ønsker jeg å vite hva nordmannen i rød topplue utbryter. Det mest kreative bidraget belønnes i form av en overraskelse, som tilsendes i posten! Lykke til.

 

 

Stian  

 

 

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 

 

Om hanseatene og norsk-tysk handel i våre dager
 
Tyske kjøpmenn hadde siden 1300-tallet dannet Det tyske kontor og etablert et eget samfunn på Bryggen i Bergen, under Hansaforbundets beskyttelse, avgrenset fra det norske bysamfunnet. Hansaforbundet hadde på den tiden sitt hovedsete i Lübeck. Hanseatene levde i et lukket samfunn, under streng intern disiplin. De hadde også tillatelse til å ha sin egen jurisdiksjon på Bryggen, en fordel som hanseatene sannsynligvis brukte bevisst. Det skal til og med være eksempler på at hanseatene avbrøt en norsk rettergang ved regelrett å gå inn og ”hente ut” sin tyske kamerat fra rettslokalet.  
 
Bergen hadde vært en viktig handelsby siden 1100-tallet. Kjøpmenn fra flere land pleide å komme til byen, der bl.a. tørrfisk fra Nordland var en populær salgsvare. Enkelte av de tyske kjøpmennene sikret seg eierskapet til både boliger og lager på Bryggen. Norske myndigheter gjorde forsøk på å hindre utenlandske kjøpmenn fra å samarbeide, men det gjorde de nok likevel allerede fra 1200-tallet av, ifølge Museum Vest.
 
Nordmenn fikk på sin side tilgang til store markeder. Gjennom tilknytningen til Hansaforbundet videreutviklet norske kjøpmenn sine egenskaper innen handel med tyskere. Disse ferdighetene og verdiene - tuftet på gjensidig forpliktelse, relasjonsbygging og pålitelighet - kunne naturlig nok bare pleies og bevares hvis de involverte så viktigheten av dem.
 
  
 
Ingen av de nevnte verdiene innen handel er endret i vår tid. Forpliktelser knyttet til oppfølgingsevne, leveringsfrister og kvalitet på produktene spiller naturlig nok en viktig rolle i det norsk-tyske samarbeidet i næringslivet også i dag.
Vi kan ta for oss noen av forskjellene: For det første gjelder dette produktene som skipes til Tyskland i dag. Der tidligere hovedsakelig frakt av tørrfisk dominerte, ser man i våre dager at produksjon av olje og gass, samt eksport av aluminium forlengst har tatt over. Det er faktisk slik at fisk og sjømat kun utgjorde 2 % av all eksport til Tyskland i 2012.
 
Forskjellen mellom handel før og nå består også av noe annet: Vi kan lett tenke oss til at kravene til gjensidig oppfyllingsevne er høyere i våre dager, siden det internasjonale markedet krever en stor grad av profesjonalisering blant de involverte bedrifter og personer. De potensielle kundene har i dag betydelig flere leverandører å velge blant. Terskelen for det som godtas av avvik er blitt lavere. Tyskerne er nødt til å ta hensyn til dette, nordmenn også.
Spesielt i våre dager, med en økende konkurranse fra lavkostland, kan det være de små detaljene som avgjør om man gjør en vellykket handel.
 
Stian
 
 -------------------------------------------------------------------------------------

 

Statistikken man ikke kommer bort fra
  
Det hadde vært fint å melde fra om et norsk-tysk forretningssamarbeid som fungerer knirkefritt. Men virkeligheten er en annen. Halvparten av mine tyske intervjuobjekter meldte om en overdrevet norsk optimisme og ukritiske holdninger som kan sette den gjensidige tilliten forretningspartnerne imellom på spill. Kun forsvinnende få norske bedrifter kurser egne ansatte om tysk forretningskultur. Hvorfor ikke flere? Jobb med egen profesjonalitet, egne forberedelser, høflighet, se verdien av ydmykhet overfor en større kunde utenlands.
I en undersøkelse mener 51 % av de norske eksportbedriftene at økt kompetanse om samfunn og kultur i land der man gjør forretninger er helt nødvendig. Bedriftene melder selv om feilleveranser og tap av forhandlinger om kontrakter/salg. En høyere språk- og kulturkompetanse etterlyses.
Vi ser at alarmklokkene har ringt for lengst. Og da bør realitetene frem. Først da kan man gjøre noe med dem. Men det er viktig at norske bedrifter er villige til å se på egne prioriteringer på nytt.
 
Bedrifter som utarbeider rapporter om egen virksomhetsplan, prosjekter og muligheter for salg viser strategisk ledelse. Bedrifter som med interesse leser rapportenes konklusjoner med hensikt å iversette tiltak viser strategisk ledelse. Bedrifter som konsekvent ser bort fra konklusjoner som kritiserer egen forretningspraksis viser ikke strategisk ledelse.
Klart det er mye som er bra og som fungerer i samarbeidet med tyskerne. Menneskelig sett verdsetter en god del tyskere den lette og uformelle omgangstonen blant nordmenn høyt, noe jeg også skrev utfyllende om i oppgaven. Og NHO kommer med tall som gir håp for fremtidig rekruttering.
Men det er ikke å komme bort fra at det er viktig å identifisere forbedringspunkter i det norsk-tyske forretningssamarbeidet. Dette bør være i alles interesse. I tillegg bør man se verdien av en kompetanseheving på dette feltet.
  
Stian
 

 -------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Om tur og utur
 
En fredag på kontoret. Klokken er ett og været er fint. Fra Tyskland har det kommet et par mailer. Men de kan vel vente til mandag, tenker han. Kan de ikke det?
De mailene ja. Det kan jo være noe viktig også. Mulig noe må tas tak i. Ordnes, administreres, hentes frem fra arkivet. Tyskerne har vært ganske så i det siste.
Så har da salget ikke gått så bra den siste tiden heller. Det har bikket litt imot. Utur.
Men viktig å komme seg av gårde. Før rushet. Lenge siden sist tur nå. På langrennsski, alltid det. Blå swix? Ja.
 
I ørene da? Musikk er jo viktig. Det må være noe som gir optimisme før neste uke. Litt trøkk. For neste uke blir vel bra? Det snur vel snart? Det ordner seg jo?
 
Teigen?
 
Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en optimist
Jeg er en optimist
 
Eller kanskje Timbuktu?
 
För det ordnar sig, det gör det alltid,
jo, det löser sig, så brukar allt bli,
det kommer fixa sig till slut,
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur,
och flera mil ifrån, det ordnar sig.

 
 
 
God påske!
 
Stian
 
-------------------------------------------------------------- 

 

Det som kreves
 
 
-Har du forslag til en interessant problemstilling?
 
En masterstudent sendte meg en mail for en tid tilbake. Jeg ble her bedt om å komme med innspill til tema for hans masteroppgave, som skal leveres til høsten. Studenten ønsker å skrive en oppgave som - ifølge ham selv - omhandler tema innenfor norsk-tysk forretningskommunikasjon, ledelse og kultur som også du skrev om”.
 
Jeg går ut fra at studenten har reflektert litt rundt hva interkulturell kompetanse i forretninger går ut på.
Altfor ofte leser man norske ”eksperter” innen kulturforståelse og ledelse uttale seg om elementer som allerede er nokså kjente. Med dette mener jeg åpenbare, visuelt synlige ulikheter i et forretningssamarbeid. For eksempel at følgende elementer er utslagsgivende for en vellykket opptreden i nordmenns møte med en representant fra utlandet:
 
1.      Klesvalg (formelt/uformelt)
2.      Beherskelse av hilseteknikker
 
Vel og bra det, men interkulturell kompetanse i forretningslivet omfatter så mye mer.
 
 
Kun gjennom en grundigere analyse av samarbeidet mellom eksempelvis norske og tyske bedrifter vil man kunne gi råd som norske bedrifter vil ha nytte av, og som vil være avgjørende for dem økonomisk. Jeg kan liste opp noen eksempler:
På hvilken måte skiller ”norsk” forhandlingsteknikk seg fra den tyske? Hva er fordelene/ulempene for de involverte i denne forbindelse? Og, for norske eksportbedrifter: Hva er fallgruvene ved utarbeidelse av skriftlige tilbud av egne produkter, som så oversendes tyskerne? Hva blir forventet fra tysk side?
Videre: Hvordan stiller tyskerne seg til (manglende) norsk tilstedeværelse på tyske messer? Hvordan kan bevisstheten rundt slike messer påvirke samarbeidet de norsk-tyske bedriftene imellom?
 
Hva med ulikheter knyttet til beslutningsprosesser? Hvem tar de faktiske avgjørelsene i norske og tyske bedrifter? På hvilket grunnlag tas de? Hvordan påvirker de ulike beslutningsprosessene samarbeidet bedriftene imellom?
Dette er bare noen eksempler på spørsmål av stor relevans i et forretningssamarbeid våre dager.
Spørsmål som forhåpentligvis også masterstudenten tar stilling til.
 
 Stian
 

 ---------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Hva med svenskene?
 
 
 
Den norsk-svenske kulturdebatten har pågått i media en stund. Og den har jo vært tidvis underholdende. Men hva med det forretningsmessige samarbeidet nordmenn og svensker imellom? Hva synes nordmenn om å arbeide med svensker?  
 
Ikke overraskende kom det i mine intervjuer få kommentarer om dette. Men det som ble sagt kan jo gjengis her.
 
 
 
 
En av mine norske informanter hevdet at svenskene har en mer formell forretningsstil enn han setter pris på. Selv foretrekker han dansk forretningspraksis:
 
 
”Det er mye mer trivelig og romslig å være på besøk hos en danske. Av de i Norden er nok svenskene mest lik tyskerne i form.” (N6)
 
 
Informant N8 mente at representanter fra et annet europeisk land er ”likest” oss nordmenn:
 
 
”[…] de som er mest lik oss i hele Europa, selv om du tar med Skandinavia, er hollenderne. Hollenderne er ufattelig like oss i væremåte, kultur og tenkemåte. De er veldig like oss. Faktisk mer enn svenskene og danskene. Danskene ligger ikke langt borte de heller, men svenskene ligger forholdsvis langt borte. De er mye vanskeligere å forholde seg til.” (N8)
 
 
 
Har du tanker rundt temaet? Send meg en mail.
 
 
Stian

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Behovet for tyskkunnskaper i næringslivet
 
 
 
 
”Vi kan ikke leve med at kontrakter eventuelt havarerer på grunn av manglende tyskkunnskaper”
 
 
 
 
Ordene tilhører rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, i forbindelse med et seminar som ble avholdt med tanke på å styrke tyskkompetansen i Norge.
 
Ottersens sitat finner du også igjen i mine sluttbemerkninger i den nye boken: ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv”. Problematikken angående behovet for tyskkompetanse i Norge er kjent fra før. Tidligere har jeg skrevet om dette på nettsiden til Minerva.
 
Jeg behandler temaet språkferdigheter blant nordmenn og tyskere i boken min. I kapittel 15 om ”Språkkunnskaper” kommer jeg inn på emnet hvordan det står til med nordmenns tyskkunnskaper. Videre kommenterer jeg hvilken påvirkning disse språkkunnskapene måtte ha for samarbeidet mellom nordmenn og tyskere. I tillegg kommer jeg bl.a. inn på tyskernes engelskkompetanse og vurderer i hvor stor grad engelsk brukes som forretningsspråk i det norsk-tyske forretningssamarbeidet.
 
Boken vil inneholde rikelig med illustrasjoner, bl.a. denne:
 
 
 
 
Stian
 
----------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Julekort fra SIETAR
 
 
I fjor fikk jeg et fint julekort av SIETAR Deutschland, som har hovedkontor i Mannheim. Håper selvfølgelig på en gjentakelse til jul i år... SIETAR står forøvrig for "Society for Intercultural Education, Training and Research".
 
 
Stian
 
 
 
 
 
-----------------------------------------------------------------
 
 
Å ta ansvar
 
 
 
Det ”å ta ansvar” har vært et tema i samfunnsdebatten i det siste. Statsminister Jens Stoltenberg ble i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité den 26.11. presset og spurt ut om han virkelig tar ansvar mht. den manglende beredskapen i forkant av angrepene 22.7.11. Et annet viktig spørsmål er om de ulike nødetatene var klar over eget ansvarsområde den aktuelle dagen. Komitéen var videre inne på balansegangen mellom ansvarsfordeling - som statsministeren er ansvarlig for - og faren for ansvarspulverisering.
 
NRK refererte fra høringen:
 
 
 
”Komitéleder Anders Anundsen (Frp) presset på.
 
– Jeg opplever at du sier «jeg tar ansvar, men alle andre har også ansvar» og at det i praksis betyr at ingen har ansvar.
 
– Jeg er uenig i den vurderingen. Det at man plasserer ansvar ulike steder, er ikke ansvarspulverisering, men det peker på at det er en kjede i beredskapen, svarer Stoltenberg.”
 
 
NRK siterer også Stoltenberg som følger: 
 
”– Jeg har registrert at noen mener ansvarsforholdene har vært uklare.”
  
 
Statsministeren hadde likevel ingen forståelse for denne påstanden fra komitéens side.
  
 
 
Etter å ha fulgt høringen dreier mine spørsmål seg mer om forskjeller mellom norsk og tysk forretningskultur. Opplever tyskerne en uklar norsk ansvarsfordeling i kontakten med nordmenn i næringslivet i dag? Hørte jeg selv - etter mine egne intervjuer - eksempler på norsk ”ansvarspulverisering”? Hvordan vil en slik situasjon evt. påvirke samarbeidet bedriftene imellom?
 
 
Mine tyske informanter hevdet i boken min ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland” at det er mindre tydelige ansvarsområder blant de ansatte i norske bedrifter enn man ser i Tyskland. Disse diffuse ansvarsforholdene vil kunne gjenspeile seg i kommunikasjonen ut mot tyske bedrifter. Flere norske ansatte vil da stå nokså fritt til å uttale seg om en sak, noe som vil skape forvirring hos tyskerne.
 
En av mine norske informanter – som selv har arbeidet i Tyskland – viser til hvordan nordmenn prøver å løse utfordringer bedriften står overfor. Kommunikasjonen er lite konkret. Han har selv erfart denne utydelige, uforpliktende kommunikasjonsstilen:
 
 
”Ja, mange ganger. Vi er ofte veldig lite konkrete når vi diskuterer problemer, hvordan de kan løses: 'Jaja, det ordner vi! Det går bra.'(N5)
 
 
Men så melder spørsmålene seg, sier han:
 
'Hvem skal gjøre det? Når skal vi gjøre det?' Ansvarsforholdene er ofte uklare. Litt mer skippertak: 'Fikser det til helgen'. Så kommer noe i veien. Så glemmer en å si ifra at det kom noe i veien. Så sitter kanskje den andre der og ikke vet noe.”
 
Hvordan kan man forklare disse forskjellene mellom norsk og tysk forretningskultur? Jo, sannsynligvis gjennom flatere hierarkier i den norske organisasjonsmodellen, at nordmenn raskere kan gi tilbakemeldinger uten å måtte forhøre seg med personer av høyere rang. På bakgrunn av intervjuene mine vil jeg anta at nordmenn vil ha en bedre mulighet til selv å svare på spørsmål fra en tysk forretningsforbindelse, uten først å spørre en overordnet.
 
 
Ulempen ved at enkeltpersoner i den norske bedriftskulturen selv gis rom til å svare er selvfølgelig at denne informasjonen ikke nødvendigvis er kvalitetssikret, noe som kan føre til at man må senere gi en kontrabeskjed. Denne forretningspraksisen vil – hvis den gjentatte ganger forekommer – virke uprofesjonell, fra tyskernes synspunkt.
 
Tyskere som ser at norske kolleger er lite koordinerte og samkjørte vil på sin side prøve å dra nytte av dette, ifølge informant N5:
 
”De var utrolig profesjonelle i å hente ut mest mulig ut fra alle utsagnene vi kom med. Hvis vi var ukoordinert og uforberedt i vår dialog med dem, så utnyttet de det til sitt fulle. 'Dere skulle ikke levere dét, dere har lovet det og det. '(N5)
 
 
Informant N3 mente at tyskerne har et ønske om å vite mest mulig om organisasjonen i den norske bedriften:
 
 
”De vet godt hvem som er min sjef, og hvem som er sjefen over der igjen. Det merker vi også, at de er veldig interessert i den typen dialog. Når vi presenterer organisasjonen vår og posisjoner og slikt – da er de alltid veldig oppmerksomme på det. Og ber gjerne om kopier. Vi har et mindre behov for det, men for å kommunisere rett med dem må vi også ta hensyn til linjene hos dem.” (N3)
 
 
Men informant N6 kunne bekrefte at han og hans kolleger vil velge enklere løsninger for å komme i kontakt med tyskerne:
 
 
”De er nok mer formelle og mer opphengt i det med struktur og komme til riktig formell person, mens vi går mer på den som vi kjenner som jobber med saken. Selv om han ikke formelt sett har ansvaret.” (N6)
 
 
Ulike organisasjonskulturer i forskjellige land vil føre til utfordringer som personer i bedriftene i utgangspunktet ikke er kjent med. Eksempelvis kan det være store forskjeller mht. hvordan problemer blir løst i den enkelte bedrift, hvilke personer som blir tatt med i prosessen osv. I tillegg kommer ulike krav til punktlighet og formalitet i ulike land. Dette er elementer som man bør være kjent med hvis man har en forretningspartner i utlandet.
 
Personer måler bevisst og ubevisst andre personer fra andre land målt etter egen kulturstandard. Enkeltpersoner kan dermed bli stemplet for å være uformelle eller lite kreative. En av mine norske informanter hevdet:
 
 
”Den største feilen tyskerne generelt gjør er at de er for omstendelige, for lite kreative. De skal gjennom en del runder før de kommer frem til en løsning. Nordmenn er veldig direkte generelt.” (N4)
 
 
En annen av mine norske informanter ble spurt om tyske forretningspartneres vilje til å ta ansvar. Han ble spurt om tyskerne ofte må oppover i systemet før de kan gi et svar til sin norske kontaktperson:
 
 
”De må ofte det altså.” (N9)
 
 
Om tyskernes uvilje til å treffe egne beslutninger, hadde informant N2 følgende å bemerke:
 
 
”Mange er redd for å ta en egen avgjørelse, spesielt hvis en skal gå litt utover de rammene for det en vanligvis gjør. Her tar vi en sjanse og tar heller en avgjørelse, tyskerne har en frykt for å ta en slik avgjørelse. Da er det bedre ikke å ta noen, [mener de].” (N2)
 
 
 
En annen norsk informant mente at tyskerne er bundet opp i stillinger og strukturer, noe som fører til at personer lengre nede i hierarkiet ikke tar ansvar:
 
 
”Der slår også dette hierarkiet mot dem littegrann. Hvis ikke du har en definert sjefsstilling eller lederstilling, så tar de faktisk ikke ansvar. Det betyr ikke at mennesker er så veldig forskjellige, men systemet rundt.” (N5)
 
 
Dette er en viktig observasjon: Personer i det tyske forretningsliv blir beskyldt for ikke å ta ansvar. Men jeg er uenig her. Det er jo slik at ansatte i organisasjoner ikke nødvendigvis kan lastes for prosesser bedriften ser på som nødvendige. Personer kan ikke beskyldes for at de kun følger kodene i egen organisasjonskultur. Mine norske informanters uttalelser over vil derfor være upresise og til dels gjenspeile en manglende forståelse for den tyske hierarkiske organisasjonsmodellen. Det er snarere den tyske bedriftspraksis som hindrer tyskerne i å gi sin norske forretningspartner en rask tilbakemelding. Vi ser at personer i det tyske forretningsliv i større grad er bundet opp av indre strukturer. De noe mer uklare ansvarsområdene i norske bedrifter vil her ofte kunne gi den enkelte medarbeider større spillerom til å uttale seg.
 
Hva er så min konklusjon angående norsk ansvarsfordeling? Hvor stor er utfordringen mht. en eventuell ”norsk” ansvarspulverisering i samarbeidet i dag? Jo, svarene står i min nye bok ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv”, som er i ferd med å sluttføres i disse dager.
 
 
Stian
 
 
 
Kilde:
 
 
 

 

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Helsen først

 

Jeg leser hver dag tyske nettaviser, som for eksempel "Die Welt" og "Die Zeit". Først og fremst for å holde meg oppdatert, men jeg leser disse nyhetene også av en annen grunn. Nemlig med tanke på de kulturelle ulikhetene mellom Norge og Tyskland. Det er slående å se hvilke ulike mønstre tyske og norske aviser arbeider etter, hvilke saker som løftes opp og følges i dagevis. Det er for eksempel lett å se at ”mannen i gata” har en kraftig røst i Norge. Saker som utvikler seg nedenfra og opp i samfunnet, kritikk fra enkeltpersoner mot helseinstitusjoner følges i dagevis. Helsetopper og helseministre nærmest fotfølges av pressen for en kommentar. Og rikspolitikere stiller ukentlig opp for å kommentere enkeltpersoners utspill. Dette ser man sjelden eller aldri i Tyskland. Også i tyske lokalaviser er det færre saker av denne typen. Pressen prioriterer nok også annerledes enn her hjemme.

 

 

 

 

 

Eksempelet innen helse ovenfor gjør at man nå lett kan trekke en parallell til arbeidslivet i våre to land: En norsk ansatt kan som hovedregel gå til sjefen og ta opp saker han/hun ønsker svar på. Tyskerne gis ikke denne muligheten i samme grad. I større bedrifter generelt må dermed den ansatte henvende seg til sin overordnede, som igjen tar saken videre i bedriftshierarkiet. En av tyskerne jeg intervjuet viste til disse kulturforskjellene mellom Norge og Tyskland. Han mente at det er flere ”filtre” i systemet i Tyskland, og at det i Norge er lettere å gå rett til topps i bedriften med egen sak.

 

Tyskere har videre i samtaler med meg påpekt en norsk overdrevet møtevirksomhet og beslutningsvegring. Jeg leser de norske nyhetene og lander på en aktuell sak i forbindelse med dette. Stikkord: Lambda.

 

Lambda representerte vinnerutkastet i arkitektkonkurransen tilbake i 2009. Er de endeløse utredningene rundt beliggenheten til det fremtidige Munchmuseet i Oslo selve kroneksempelet på norsk møtekultur? Påfallende er uansett at saken har dradd veldig ut i tid uten at en beslutning fattes, noe som ikke blir møtt med forståelse i kunstmiljøer i utlandet. Med rette spør de: -Hvorfor blir ikke en avgjørelse tatt?

Bildet hadde nok vært noe klarerere for dem hvis de hadde hatt kjennskap til ”norsk” møtepraksis. For det er jo slik at mentalitet og verdisett gjenspeiler seg i handling. Og dermed - i ”tilfellet Lambda” - dessverre lite handling.

 

Hva tenker du om prosessen rundt byggingen av Lambda?

 

Stian

 

 --------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 En gjestekommentar? 

 

 

Hva er dine erfaringer med norsk-tysk kulturutveksling? Er du selv ansatt i en norsk kulturinstitusjon i et samarbeid med tyskere? Det er mye spennende som skjer for tiden.

  

 

 

Du har nå muligheten til å komme med en gjestekommentar på denne siden. Jeg har opptil 1500 lesere hver dag, og ser frem til å høre dine tanker om samarbeidet. Ta kontakt!

 

  

Stian

 

 

 ---------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
Å lære av andres forretningspraksis
 
Jeg ber for tiden kjøperne av min første rapport om å svare på noen spørsmål.
Noen av disse sentrale spørsmålene omhandler hva nordmenn og tyskere kan lære av hverandres forretningspraksis. 
En av mine norske kunder - som selv samarbeider med tyskere - har i en mail til meg skrevet om dette. Han sammenfatter her ”de viktigste momenter”. Ifølge denne personen bør nordmenn:
 
 
i større grad faktisk gjennomføre det som besluttes uten stadige ekstra runder/gode grunner til ikke å stå ved beslutningen. MEN: Tyskerne kan lære av oss, når det gjelder å tørre å komme med innsigelser særlig oppover. Kunsten er vel å både være frittalende og kjenne sin besøkelsestid.
Tyskerne er bedre på å planlegge og dokumentere planleggingen. Det sparer tid og gjør forretningen mer transparent og mindre personavhengig. MEN: Overdreven detaljgrad kan også bli en tvangstrøye som begrenser tilpassingsdyktigheten.” 
 
 
Stemmer dette med dine erfaringer?
 
PS: Norsk og tysk forretningspraksis har mange ulike særtrekk, som samarbeidspartnere i andre land betegner som positive eller negative. I begge mine rapporter skriver jeg naturligvis også fyldig om hva tyskere kan lære av ”norsk” forretningspraksis.
 
Stian
     
 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

Debatt om globaliseringens betydning
 
 
Til høsten inviterer Innovasjon Norge til debatt om globaliseringens betydning for norsk næringsliv og norsk innovasjonsevne.
I Innovasjonsbloggen kan vi lese at liberaliseringen av verdenshandelen, som vi har sett de siste årene, ”har gitt norsk næringsliv nye muligheter og nye utfordringer”.
Blant elementene Innovasjon Norge trekker frem som spesielt relevante for norske bedrifter i fremtiden, kan vi lese ”språk, kulturkunnskap, ulike arbeidsmetoder og evnen til å bygge nettverk”.
Debatten som Innovasjon Norge inviterer til i høst vil følge opp tematikken fra et interessant seminar i Oslo i fjor, som hadde en mer språklig vinkling.
 
Det er tilfredsstillende å se at virkemiddelapparatet trapper opp fokuset rundt økt kulturkunnskap som et middel for økt konkurransekraft i fremtiden, noe Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon har arbeidet med i lengre tid.
På samme måte blir det interessant å se om norske bedrifter som satser internasjonalt velger å styrke egen kulturkompetanse i fremtiden, for å øke sjansene for økonomisk suksess.  
 
Stian
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 Bilder til bokprosjektet

 

 

I forbindelse med mitt nyeste bokprosjekt kommer jeg her med et par illustrasjoner som skal brukes. Kvaliteten på illustrasjonene blir enda bedre når boken foreligger. Men - hva synes du om bildene?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Antrekk til besvær
 
Sist helg gjorde en norsk politiker feilen å stille lyst antrukket under et mer formelt arrangement i Lyngør. I ettertid medgir han at det var uheldig å ta det valget han gjorde, da han altså møtte i et fritidsantrekk.
Ser man også i Tyskland at nordmenn ikke alltid treffer med klesvalget? Det kan virke slik.
Her har jeg samlet noen sitater om temaet, hentet fra mine intervjuer med tyskerne. Informant D6 mener tyskere ofte vil ha problemer med å forstå nordmenns klesvalg, ved for eksempel ikke å ikle seg slips i Tyskland:
 
”Ja, ofte forstår ikke tyskerne nordmenns uformelle opptreden. Hvis man blir invitert til et møte, og man stiller i dongeribukse, uten å ikle seg slips, da tenker mang en tysker: 'Jasså, hva er det for en?' Det skjer hele tiden (ler). Man kan verken på den ene eller andre siden komme med anklager. Jeg registrerer det bare.” (D6)
 
 
 
 
 
En annen person sier:
 
”Hvis man blir invitert til en middag på kveldstid, og en nordmann møter uten slips, mens tyskerne sitter der med mørk dress og slips... Det kan være så mange grunner til det. Nordmannen tenker kanskje: 'Jeg er nordmann, jeg gjør det ikke.'(D4)
 
Tyskeren regner med at nordmannen i et slikt tilfelle vil revurdere antrekket sitt ved en senere anledning:
 
”Hvis han [nordmannen] ikke har skaffet seg denne erfaringen, tenker han å endre klesvalg til neste gang.” (D4)
 
Er det likevel slik at de yngre generasjoner i Tyskland i dag ser gjennom fingrene med anvendelse av formelle antrekk? Her et innspill fra en annen av mine informanter:
 
”På den andre side kan man også anta: Også i Tyskland blir med tiden de eldre forretningsmennene erstattet med yngre. Kanskje har de også en annen innstilling til det.” (D6)
 
 
 
 
 
Informant D6 velger konsekvent å unnvære slips hvis han venter besøk av norske forretningspartnere:
 
”Det er også typisk her: Hvis jeg venter tyske gjester kommer jeg med slips. Hvis jeg venter norske gjester, da vet jeg at jeg ikke trenger å gjøre noe spesielt utav det. En vanlig kontorbekledning er tilstrekkelig.” (D6)
 
Tyskeren mener likevel han har noe å lære av norsk klesstil:
 
”For min del har jeg også til dels kopiert denne stilen. Man må ikke hver dag komme på jobb med slips.” (D6)  
 
Så forteller han mer om bedriften der han arbeider. En bedrift han påstår ikke er spesielt ”tysk” innen omgangsformer mellom kolleger:
 
”I vår bedrift finner man egentlig bare ledelsen og medarbeiderne. Der er det absolutt en hierarkisk struktur, fordi ledelsen må fatte beslutninger i diverse saker. Men ellers er det helt kollegialt. Det er ingen forskjeller. Alle er dus med hverandre. Men, vi er helt sikkert ikke en normal bedrift (ler).” (D6)
 
I Tyskland er det altså fremdeles ofte slik at man anvender en mer formell stil i klesveien. Informant D8 sier følgende om dette:
 
”Det finnes typisk tyske firmaer. De er rett og slett klassisk tyske. De vil ikke endre seg. Det virker hvertfall slik. Der må man fremdeles ha mørke dresser, hvit skjorte og slips.” (D8)
 
På hvilken måte kan valg av antrekk være avgjørende i et norsk-tysk samarbeid? Og hvilke følger kan dette få for relasjonene de tyske og norske forretningspartnerne imellom? Dette har jeg skrevet om både i ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland” og i den aktuelle boken ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv”.
 
Stian
 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Sitater fra ny bok
 
 
 
For tiden er jeg i innspurten av boken: ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv”. Det er hele 350 sitater i boken, som omhandler samarbeidet mellom tyskere og nordmenn i forretningslivet. Noen av sitatene kan du nå lese her. Kommentarene du ser under er hentet fra de første kapitlene i boken, og omhandler ulikheter innen kommunikasjonsstil.
 
Merk: Dette er ikke utdrag fra boken, men du gis med dette muligheten til å lese et knippe kommentarer som illustrerer samarbeidet.
 
 
 
En tysk informant om å lære å kjenne norske forretningspartnere:
 
 
Jeg har slått fast at det er vesentlig lettere hvis jeg begynner samtalen på norsk. Slik finner jeg det enklere å lære å kjenne en norsk kollega. Nordmenn verdsetter høyt hvis man kan litt norsk. Det har alltid slått meg.
 
 
Samarbeidet er bra, mener en nordmann jeg snakket med:
 
 
Jeg synes vi har et godt samarbeid. Vi har jo kunder fra mange land. Tyskerne er jo vanskelige på sin måte. Men også lettere på en måte, for du kan ofte snakke om kjernen i problemene. Mens franskmenn bruker gjerne veldig lang tid på å utmale og brodere, så er tyskerne veldig rett på. 
 
  
 
En annen nordmann om den direkte tyske kommunikasjonsstilen:
 
 
Noen syns vel kanskje det er litt voldsomt å få det bang i fjeset, det ene eller det andre. Noen vil mer pakke det inn. Men jeg synes det er ganske greit. Når du snakker sak, så snakker du sak, så får du et svar. Så er du sikker på hva de mener.
 
 
En annen av mine norske informanter synes ikke samarbeidet med tyskerne er særlig problematisk:
 
 
Nei, det synes jeg faktisk ikke. De er veldig klare på hva de vil, som regel. Det er ikke så lett å få dem til å endre mening. De er veldig klare på hva de vil oppnå. Det forenkler relasjonen på en måte, de er klarere på hva de forventer. Det er viktig at vi leverer det vi lover. Har vi lovet at vi leverer til ”deadline”, så er det viktig at vi gjør det. Men det er jo også en positiv ting. Men det er klart at… vi oppfatter dem ofte som å være litt mer firkantede enn vi skulle ønske. De forventer effektivitet og høy kvalitet. Det er jo krevende kunder. Og at dette med tidsplanlegging skal holdes. Men det går fint.
 
 
En annen nordmann var av en annen mening:
 
 
Det at de er så forberedt, og at de har gjort et så veldig forarbeid og overbevist seg selv så veldig på perfektheten av det de har lagt frem... Så bruker de litt mer tid på å endre på ståstedet sitt. Du må bruke ganske mye tid på å overtale dem, for å få dem til å forstå hvorfor det ikke i sin helhet kan være sånn. At du må gjøre om på tingene.
 
 
Man bør forberede seg på en annen tone ved bedriftsbesøk i Tyskland, mener en annen av mine informanter:
 
 
Vi er nok nokså forskjellige. Det er mange plasser det er enklere å få en kameratslig tone enn det er i Tyskland. Det er nokså stivt i utgangspunktet. Men det mykes ofte opp når du får gjentatte besøk.
 
 
Det språklige kan være et hinder, ifølge en annen nordmann:
 
 
Det kan nok være at det er nordmenn, kanskje spesielt av den eldre garde, som kvier seg for å snakke med tyskere. Fordi det er vanskelig å snakke tysk, synes mange. Og det er vanskelig å snakke engelsk med tyskere, synes mange. Fordi det flyter ikke, slik du er vant med. Pluss at tyskernes grundighet og krav til formalitet gjør kanskje at enkelte nordmenn føler seg konstant uforberedt. En skal ikke se bort fra det altså.
 
 
Til sist en betraktning fra en norsk informant om hvordan nordmenn ofte kommuniserer i samarbeidet med tyskerne:
 
 
De lufter først mye ut, men man er for lite konsis i det man lover. Og så uttrykker man seg i generelle termer. Man vet ikke helt, man er ikke sikker. Så blir det en stor pakke man har lovet. Og det er ikke noe som tyskerne liker. ”Wir wollen Fakten haben”.
 
 
 
Hvilke tanker gjør du deg om det norsk-tyske samarbeidet i forretninger?
 
 
Stian
 
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
Interkulturell kompetanse og fordeler innen integrering
 
Moderne samfunn etablerer i dag interkulturell kompetanse som et kjerneområde på flere arenaer, innen både skole, næringsliv og i samfunnslivet generelt.
Et eksempel på denne utviklingen har man lengre tid sett i Tyskland, der begrepet ”Interkulturelle Öffnung”, ifølge Dr. Andrea Frieda Schmelz, er blitt et paradigme i den integrasjonspolitiske debatten. Schmelz bidrar i siste nummer av tidsskriftet Mondial, som utgis av SIETAR, med artikkelen ”Interkulturelle Öffnung in der Migrationsgesellschaft. Herausforderungen für Kommunen und Verwaltungen”.
 
Schmelz beskriver ”Interkulturelle Öffnung” som et nøkkelkonsept for å leve sammen i dagens samfunn, med stor kulturell diversitet blant innbyggerne. Storbyer som for eksempel München, Frankfurt, Berlin og Stuttgart nevnes som ledende i dette arbeidet.
Som bakenforliggende informasjon viser Schmelz til at mer enn 15 millioner mennesker i Tyskland har innvandrerbakgrunn, der flest av dem bor i de ”vesttyske delstatene og Berlin”, hele 96 %. I mange storbyer er det flere enn 30 % av innbyggerne som har innvandrerbakgrunn. I stadig større grad ser også politikere i mindre tyske tettsteder og småbyer at de bør utarbeide konsepter for å lette integrering, f.eks. gjennom prosjektet ”Interkulturelle Öffnung”.
 
Man kan så stille spørsmålet: Hva er ”Interkulturelle Öffnung”? 
En tysk definisjon lyder:
 
 
”Der Begriff bezeichnet die interkulturelle Ausrichtung eines Unternehmens, einer Einrichtung oder Organisation. Dabei werden verschiedene Bereiche beeinflusst, so zum Beispiel der strukturelle Aufbau, der organisatorische Ablauf und die einzelnen Arbeitsprozesse. Wichtig ist hierbei, Hindernisse für kulturelle und ethnische Minderheiten abzubauen. Diese Minderheiten können Migranten, Flüchtlinge, Aussiedler, Angehörige alteingesessener Minderheiten oder auch ausländische Wirtschaftspartner sein. Als Weg der Interkulturellen Öffnung können zum Beispiel Sprachkurse oder Kurse für interkulturelle Kompetenz angeboten werden und Dolmetscher zum Einsatz kommen, um Sprachbarrieren zu umgehen.”
 
 
Konseptet legger opp til at det lokalpolitisk og organisasjonsmessig skal gjøres et omfattende arbeid for å komme minoriteter i møte kulturelt. Som et eksempel på vellykket ”Interkulturelle Öffnung” regnes det gode arbeidet som er gjort i München de siste tiårene. Vi kan se nærmere på "tilfellet München".
Satsningen som fant sted i Bayerns ”Landeshauptstadt” innen sosiale tjenester og sosialt arbeid på begynnelsen av 1990-tallet nevnes som en suksesshistorie. Som en av de første tyske storbyene forutså München hvilke kommunale oppgaver og forandringer som ville komme i kjølvannet av økende utenlandsk arbeidskraft. I tillegg stilte kommunen seg spørsmålet hvordan familiene i byen som opprinnelig kom fra land med en annen kulturbakgrunn, skulle kunne bli fulgt opp og ivaretatt på best mulig måte. 
München tok på seg en ledende rolle ved aktivt og konsekvent å begynne å skolere medarbeiderne i kommunens barne- og ungdomsarbeid.  Videreutdanningsprogrammet ”Interkulturelle Verständigung” fikk en nøkkelrolle. Hovedformålet var å gi medarbeiderne i kommunen mulighet til å sette seg inn i de unge innvandrernes situasjon, gjennom å fremme kulturell forståelse og innsikt.
Interkulturell kompetanse, som tidligere hovedsakelig hadde kommet til nytte innen økonomi og forretninger ble altså videreformidlet til kommunalt ansatte. Denne kompetansen lettet innvandrerungdommens integrasjon inn i det tyske samfunnet. Gjennom videreutdanningsprogrammet styrket München sosialtjenesten og velferdstilbudet i byen. Prosjektet ble så utvidet: ”Interkulturelle Öffnung” ble snart gjennomført i hele München.
 
 
 
 
Og ikke nok med det: Satsningen var så vellykket at den ble gjennomført mer dyptgripende. Prosjektet skulle nå ikke kun omfatte arbeidet med unge. Det ble vedtatt at enhver innbygger i München med innvandrerbakgrunn skulle få være en del av dette ”Sozialverwaltung”-prosjektet.
Konseptet dekket snart alle alderskategorier i Münchens minoritetsbefolkning, fra de helt yngste til de eldste. Prosjektet sikret innbyggerne en god oppfølging slik at de kunne forvente å bli forstått, gitt de kulturelle ulikhetene man alltid må forutsette. Alle ansatte i sosialtjenesten gjennomførte kursing, uavhengig av stilling, noe som sikret stor grad av kompetanse i hele organisasjonen.
På grunn av sosialtjenestens innsikt i kulturforskjeller ble ”Stelle für interkulturelle Arbeit” opprettet her i 2003, som koordinerende organ for ”interkulturelle Öffnungsprozesse” i München. Organisasjonen bidro med interkulturell rådgivning i et videre perspektiv, som Münchens forvaltning senere skulle kunne dra nytte av.  
Personer tilknyttet organisasjonen førte i pennen utgivelsen ”Interkulturelle Integrationskonzept der Landeshauptstadt München”. For dette pionerarbeidet fikk byens administrasjon flere utmerkelser av sentralforvaltningen og ”Bundesbeauftragte für Migration, Flüchtlinge und Integration”, ifølge artikkelforfatter Schmelz.
 
I artikkelen som det vises til ovenfor kommer Andrea Frieda Schmelz også med ytterligere informasjon. Hvor står prosjektet i dag? Jo, rundt 60 % av tyske ”Kommunen” har i dag satt i verk tiltak for å etablere konseptet ”Interkulturelle Öffnung” ifølge Schmelz, på bakgrunn av de gode erfaringene fra München.
Tyve år etter prøveprosjektet i München kan man stille seg spørsmålet: Når vil norske kommuner gjøre noe tilsvarende, dvs. lage et rammeverk for interkulturell forståelse blant de ansatte? Det er nemlig naturlig å anta at en manglende kulturforståelse også kommer til syne i det norske integrasjonsarbeidet.
I mellomtiden kan man fastslå at det er flere områder i samfunnet der kunnskap om interkulturell kommunikasjon kommer til nytte. Blant annet sosialt, økonomisk og kulturelt.
 
Stian
 
Kilde: Schmelz, Andrea.: ”Interkulturelle Öffnung in der Migrationsgesellschaft. Herausforderungen für Kommunen und Verwaltungen” s. 3f. Mondial. SIETAR Journal für interkulturelle Perspektiven 1/2012.
  

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 

 

 

Tyskstudier og kompetanse innen handel
 
Studiekatalogen ved Universitetet i Oslo gir en oversikt over hvilke studier som tilbys ved UiO det kommende skoleåret. Uten at jeg i år har lest andre studiehefter – av naturlige grunner – ser jeg tydelig at katalogen har en interessant vinkling for å få personer til å velge tysk: Det vises til at tysk er viktig innen handel. Hvor mange referanser til handel finner du i presentasjonen av faget? 
 
 
 
Universitetet velger her en moderne innfallsvinkel. Studenter gis muligheter til å reflektere over at egne tyskkunnskaper kan komme til nytte i handelsrelasjonen mellom Norge og Tyskland.
UiO fokuserer også på studenters fremtidige yrkesmuligheter, innen bl.a. privat næringsliv, ved valg av tysk. For rekrutteringen til tyskfaget kan denne påminnelsen virke positivt. Kanskje åpnes det opp for at studenter ved UiO skriver oppgaver der de behandler språk, kommunikasjon og forretningspraksis?
Presentasjonen av tyskfaget i studiekatalogen ovenfor vil kunne gi økt rekruttering til tyskfaget, og dermed et sårt tiltrengt oppsving for tyskfaget ved norske læresteder. Hvorfor? Fordi aktualiteten ved å lære seg tysk er åpenbar og nytten ved å lære seg språket er innlysende. Det gjenstår kun å vise til disse.
 
 
Universitetet i Oslos studiekatalog minner oss også på noe annet: Elever på videregående skole vil som en forberedelse til videre studier og yrkesliv ha god nytte av å få en innføring i tysk handelsspråk. Lærer kan også med fordel sette norsk-tyske kulturmøter inn i en interkulturell kontekst i tysktimene på skolen.   
Det er altså mulig og hensiktsmessig å tenke nytt i tyskundervisning i vgs. Hvor mange nordmenn i et forretningssamarbeid med tyskere sitter ukentlig i møter, der de kun har sin skoletysk å falle tilbake på? Hvilken type tyskundervisning hadde de? Det er nok ganske mange personer som skulle ha ønsket seg mer praktiske og nyttige øvelser.
Hva med å lage ”case”-oppgaver for elever i den videregående skolen? Elevene blir da eksempelvis bedt om å belyse verdiforskjeller der nordmenn og tyskere sitter i møter og forhandler.  Oppgaver som dette vil også i stor grad imøtekomme kulturaspektet i tyskfagets læreplan. Det er verdt å jobbe mer med dette fremover. Samt å vise til alle mulighetene valget av tysk åpner for - fra en fremtidig students ståsted.
  
Stian
 
Kilder: UiO:Universitetet i Oslo . Studietilbud 2012/2013, Universitetet i Oslo 2011

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

17. mai-konkurranse

 

 

 

Vi har nettopp feiret nasjonaldagen. Hva gjør 17. mai så spesiell for din del? Hvilke verdier er de viktigste vi uttrykker denne dagen?

 

 

 

 

Jeg ser frem å lese ditt svar, som sendes meg innen 27. mai. En vinner vil bli trukket ut og få tilsendt "Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland" i posten.

 

 

Stian 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Ulikheter i norsk og tysk tilnærming til risiko
 
 
Forskning viser at nordmenn og tyskere generelt ser ulikt på verdien av å unngå usikkerhet. Men er det slik at nordmenn oftest er villig til å løpe en risiko, eller er det tyskerne?  Og hva er grunnen til dette?
 
En nordmann jeg snakket med i forbindelse med intervjuene mine mente at tyskerne prøver å holde seg veldig orientert. De tyske representantene ønsker å få ut mest mulig informasjon, bl.a. om den norske bedriften, mente han:
 
”Selv om de har et kontaktnett som vi har tilbydd dem, så vil de ofte nærmest kilden. De vil gjerne inn i organisasjonen vår.”
 
Han fortsetter:
 
”De vet godt hvem som er min sjef, og hvem som er sjefen over der igjen. Det merker vi også, at de er veldig interessert i den typen dialog. Når vi presenterer organisasjonen vår og posisjoner og slikt – da er de alltid veldig oppmerksomme på det. Og ber gjerne om kopier.”
 
Hvorfor dette ønsket om å innhente slik informasjon? Hva er grunnen til at tyskere bestreber seg på å få et fullstendig bilde av hvordan den norske organisasjonen ser ut, med oversikt over stillinger og ansvarsområder?
 
Svaret virker å være så enkelt at tyskerne i større grad enn nordmenn ønsker å unngå usikkerhet.
 
 
Den nederlandske antropologen Geert Hofstede gjennomførte nemlig for noen tiår siden en større internasjonal undersøkelse i 40 land. Han belyste gjennom denne undersøkelsen i hvor stor grad kulturelle faktorer og verdiforestillinger spiller en rolle i organisasjoner. Ett av resultatene var nettopp dette: Nordmenn scoret lavere enn tyskerne på Hofstedes ”Uncertainty Avoidance Index”.
 
Resultatet fra Hofstedes undersøkelse indikerer at tyskerne i større grad enn nordmenn ønsker å unngå usikkerhet. Hvordan fortoner dette seg i det daglige samarbeidet? Her kan man komme med tenkte eksempler, som at tyskerne kanskje vil
1.      gjøre en grundigere jobb enn nordmenn for å forsikre seg om at kvaliteten på egne produkter er god nok.
2.      se til at leveringer overholdes.
3.      sørge for at egne forberedelser til møter er optimale.      
 
Professor Hans-Jürgen Heringer (2007) utdyper i boka ”Interkulturelle Kommunikation” hva denne ”Uncertainty Avoidance Index”  virkelig forteller oss. Under stikkpunktet ”Unsicherheitsbewältigung” – å håndtere usikkerhet – skriver han:
 
”Wie bedroht fühlt man sich in einer ambivalenten Situation? Ausmaβ der Ängstlichkeit angesichts unstrukturierter und zweideutiger Situationen. Unsicherheit kann akzeptiert werden oder locker genommen werden. Oder man kann sich durch Unsicherheit bedroht fühlen.”
 
Heringer slår altså fast at usikkerhets-indeksen, som vi kan forkorte til ”UAI”, uttrykker hvor presset/forpliktet en person føler seg i en ambivalent situasjon. Videre forteller den om graden av engstelighet en person føler, sett i lys av ustrukturerte og tvetydige situasjoner. Heringer (2007) peker her på at ulike kulturer har en ulik håndtering av usikkerhet.  Enten blir det usikre akseptert og sett lett på, eller det kan derimot være slik at personer føler seg presset/truet av usikkerhet og dermed ser seg forpliktet til å handle.
 
Hofstede sier selv generelt om dimensjonen ”Uncertainty Avoidance”:
 
The dimension Uncertainty Avoidance has to do with the way that a society deals with the fact that the future can never be known: should we try to control the future or just let it happen? This ambiguity brings with it anxiety and different cultures have learnt to deal with this anxiety in different ways."
  
Tyskland får nokså høy score på UAI-indeksen, Norge får tydelig lavere verdier. Hva er det med Tyskland som gjør at landet får relativt høy score? Vi kan lese om dette på Hofstedes egen nettside. Først står det litt generelt om ”UAI-score”, der Hofstede kommer med en definisjon:
 
 

“The extent to which the members of a culture feel threatened by ambiguous or unknown situations and have created beliefs and institutions that try to avoid these is reflected in the UAI score. Germany is among the uncertainty avoidant countries (65). In line with the philosophical heritage of Kant, Hegel and Fichte there is a strong preference for deductive rather than inductive approaches, be it in thinking, presenting or planning: the systematic overview has to be given in order to proceed. This is also reflected by the law system. Details are equally important to create certainty that a certain topic or project is well-thought-out.”
 
 
 
Hofstede viser bl.a. til tyskernes systematiske og detaljerte arbeid for å forsikre seg om at f.eks. prosjekter gjennomføres på en skikkelig måte.  
 
  
 
På basis av Hofstedes resultater fra undersøkelsen: Hva kan vi så lese om nordmenn? Hvordan beskrives en typisk ”norsk” organisasjonskultur?
 
“Norway scores 50 and thus becomes a fairly pragmatic culture in terms of uncertainty avoidance. This means that both generalists and experts are needed. There is focus on planning, and they can be altered at short notice and improvisations made.  Emotions are not shown much in Norway, people are fairly relaxed and not adverse to taking risks.”
 
Det viser seg at nordmenn ofte har en mer pragmatisk holdning. Planer blir utarbeidet, men senere endret på. Det er en lavere terskel for improvisasjon enn i tyske organisasjoner. Som nordmann er man også generelt mer villig til å løpe en risiko enn tyskerne.
 
Kjenner du deg igjen i noe av dette?
 
Stian
 
 
Kilder:
 
Heringer, Hans Jürgen: ”Interkulturelle Kommunikation” 2. Aufl. 2007, s. 148. A. Francke Verlag Tübingen und Basel.
 
 
 
--------------------------------------------------------------------
 
Om Solbakken og årsakene til treneravgangen
 
 
Hva var årsakene til at Ståle Solbakken ikke lyktes som trener i 1. FC Köln? Ligger det kulturelle faktorer bak?
 
Solbakken skal ha honnør for jobben han har gjort. Han var godt likt og har prøvd å få det beste ut av et lag som ikke virker å ha spillermateriell til å plassere seg midt på tabellen. Selv om han ikke behersker språket fullt ut har han også forsøkt å snakke tysk med media, noe som har bidratt til å styrke hans popularitet. Den nye treneren i klubben, Frank Schaefer, kaller Solbakken en potensiell internasjonal topptrener, og det er naturligvis en hyggelig karakteristikk å få.
 
Men oppgaven i Köln ble for vanskelig for Ståle.
 
For det er et faktum at Solbakken virkelig hadde muligheten til å få fart på trenerkarrieren internasjonalt denne gang. Jeg har selv fulgt Bundesliga i rundt 18 år, og har aldri tidligere sett en trener sitte så lenge i stolen uten å produsere resultater. Solbakkens 1. FC Köln har kun vunnet en av de siste ti kampene. Tilliten klubben ga ham viser i det minste et klubbstyre som hadde tro på hans prinsipper. Men styret måtte ta de nødvendige grepene denne uken. ”Karnevalsklubben” har nå hatt hele 26 trenere på 25 år.
 
 
 
 
 
Etter min mening ville ikke Ståle Solbakkens lag klatret på tabellen de siste rundene før sesongslutt. Maks uttelling ville altså vært en kvalikplass. Og den som har fulgt med på den fortettede stemningen på treningsfeltet i Geißbockheim vet at det ikke ville blitt lettere å skaffe de nødvendige poengene fremover. Med den nye treneren Frank Schaefer kommer nå ny optimisme og nytt håp inn i spillergruppa.
Tysk media har også vært mer kritisk til den norske treneren i det siste. Likevel, i en klubb som 1. FC Köln er det bakenforliggende grunner til klubbens manglende suksess. De siste dagene er det klubbstyret som har fått unngjelde. For det er ikke å legge skjul på at uro og stadige trenerskifter har vært gjennomgangsmelodien de siste årene. Sportsbladet ”kicker” mener at klubben er styrt av amatører.
Jeg advarte i VG i fjor høst om at Ståle Solbakkens trenerkarriere i Köln kunne bli kort, pga. forskjellige organisasjonskulturer i Norge og Tyskland.  Jeg sa dette på bakgrunn av resultatene fra min masteravhandling, pluss at jeg har arbeidet i Tyskland og har dermed god kjennskap til tysk forretningskultur. Jeg har også studert mine timer organisasjonsteori. Noe kan i dag tyde på at jeg hadde rett.
Solbakkens mer demokratiske lederstil, der spillerne gis friheter noen av dem har utnyttet, kan ha påvirket moralen i spillergruppen og undergravet hans autoritet slik at klubben nå omtales som en klubb i kaos. Jeg har aldri opplevd maken til utenomsportslige hendelser i en Bundesliga-klubb i løpet av en sesong som dem Solbakken måtte utstå.
Også supporterne ble stadig mer skeptiske til Solbakkens lederegenskaper i løpet av den siste tiden før treneravgangen. Daniel Neuhöfer, styremedlem i en mektig supportergruppe i Köln mistet troen på Solbakken etter 0-4-tapet mot Mainz sist tirsdag. Etter at midtbanespilleren Slawomir Peszko hadde begått et regelbrudd uttalte Neuhöfer til Dagbladet:
 
”Saken med Peszko viser at laget fortsatt ikke har forstått alvoret. Ståle skulle vært strengere, han virker nesten for snill. Kanskje passer det ikke med en demokratisk lederstil i Köln, og at spillerne får overnatte hos seg selv natta før kamp. Dessverre virker det som om laget trenger en strengere trener som tvinger dem. Det er veldig trist at det er nødvendig.”
 
Klubben står nå igjen med en trener som har en stor oppgave foran seg. Men han kan være sikker på å ha nødvendig støtte fra fans, klubb og media. For klubben sin del er det bare å håpe på det beste.
 
Stian
 
 
PS: Jeg sendte Ståle Solbakken et eksemplar av ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland” i fjor sommer. Jeg ønsket at han skulle få et innblikk i kulturelle ulikheter mellom de to landene.
Jeg har ikke hørt noe fra ham. Jeg vet ikke om han har lest den. Men nå har han mer tid.
 
 
 
 
 
Kilder:
VG
Dagbladet
Kicker
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

  Tre spørsmål

 

 

 

Jeg gir deg nå tre spørsmål å tenke på:
 
Hva gir suksess i forretninger i Tyskland?
Hvordan oppnå bedre resultat gjennom kulturkompetanse?
Hvordan endre strategi og spille bedre på lag med tyske bedrifter?

 

 

Du har nå muligheten til å lese mine tyske intervjuobjekters råd til nordmenn for å få et bedre salg i Tyskland.
I tillegg: For første gang gis du som leser mulighet til å lese noen av mine 50 tips for å optimalisere din bedrifts fortjeneste i Tyskland. Disse konkrete tipsene og tyskernes råd for økonomisk suksess er hentet fra den nye boken min “En veiviser til dagens tyske forretningsliv.” Prisen for å få informasjonen tilsendt er kr. 200,- Send meg en mail på stian@aske-ntfk.no i dag.
 
Stian
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Råd for økonomisk gevinst i Tyskland
 
Jeg har i lengre tid valgt ut temaer som vil være av relevans for å beskrive samarbeidet mellom norske og tyske bedrifter. Dette er temaer som også omhandler forskjeller i tysk og norsk forretningskultur. Kjennskap til disse vil kunne skape økonomisk gevinst for din bedrift. 
 
Den 15.4. i år vil jeg derfor - på bakgrunn av mine omfattende intervjuer - tematisere følgende:
 
Hva er tyskernes konkrete råd til norske bedrifter? Hva mener tyskerne selv du bør tenke på i samarbeidet med tyske bedrifter - for å kunne optimalisere din bedrifts økonomiske gevinst?
 
Du har nå muligheten til å få svarene på disse spørsmålene tilsendt på mail. Jeg sender deg en mail 15. april, med utfyllende eksempler fra mine intervjuer. Prisen er kr. 200,-.
Ta kontakt på stian@aske-ntfk.no og meld din interesse i dag!
 
PS: Vær oppmerksom på at innholdet i mailen ikke kan videresendes til andre personer. 
 
Stian
 
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

 

-Ja, det har jeg svar på med en gang
 
 
 
Ulike organisasjonskulturer i forskjellige land vil føre til utfordringer som personer i bedriftene i utgangspunktet ikke er kjent med. Eksempelvis kan det være store forskjeller mht. hvordan problemer blir løst i den enkelte bedrift, hvilke personer som blir tatt med i prosessen osv.
 
Sett i lys av dette: Også personer i forretningslivet vurderer bevisst eller ubevisst personer fra andre land målt etter egen kulturstandard.  Personer kan dermed bli betegnet som uformelle eller lite kreative. En av mine norske informanter hevdet:
 
 
”Den største feilen tyskerne generelt gjør er at de er for omstendelige, for lite kreative. De skal gjennom en del runder før de kommer frem til en løsning. Nordmenn er veldig direkte generelt.”
 
 
En annen av mine norske informanter var av samme mening. Han ble spurt om tyske forretningspartneres ønske om å ta ansvar. Informanten fikk spørsmålet om tyskerne ofte må oppover i systemet før de kan gi et svar til sine norske kontaktpersoner:
 
 
”De må ofte det altså.”
  
 
 
Tyskere vil altså ha en uvilje mot å ta egne beslutninger, ifølge noen av mine norske intervjuobjekter. En av disse hadde følgende å si:
 
 
”Mange er redd for å ta en egen avgjørelse, spesielt hvis en skal gå litt utover de rammene for det en vanligvis gjør. Her [i Norge] tar vi en sjanse og tar heller en avgjørelse. Tyskerne har en frykt for å ta en slik avgjørelse. Da er det bedre ikke å ta noen.”
 
 
En annen av mine informanter mente at tyskerne er bundet opp i stillinger og bedriftshierarkiske strukturer, noe som fører til at personer lengre nede i organisasjonen ikke tar ansvar:
 
 
”Der slår også dette hierarkiet mot dem littegrann. Hvis ikke du har en definert sjefsstilling eller lederstilling, så tar de faktisk ikke ansvar. Det betyr ikke at mennesker er så veldig forskjellige, men systemet rundt.”
 
 
Dette er en viktig observasjon.
 
 
Personer i det tyske forretningsliv beskyldes for ikke å ta ansvar og heller videresende forespørsler til andre personer i egen bedrift.
 
Men det er jo slik at mennesker i organisasjoner ikke nødvendigvis kan lastes for prosesser bedriften ser på som nødvendige. Tyske ansatte kan ikke bebreides for at de kun følger normene i egen organisasjonskultur. Mine norske informanters uttalelser ovenfor vil derfor være upresise og til dels gjenspeile en manglende forståelse for den tyske hierarkiske organisasjonsmodellen. Det er derfor det heller er bedriftskulturen som hindrer tyskerne i å gi sin norske forretningspartner en rask tilbakemelding.
 
Vi ser at personer i det tyske forretningsliv er i større grad bundet opp av indre strukturer. De noe mer uklare ansvarsområdene i norske bedrifter vil her ofte kunne gi den enkelte medarbeider større spillerom til å uttale seg.
 
En av dem jeg intervjuet hadde sett de relativt store forskjellene i rang i Tyskland:
 
 
”Jeg ser jo at det er mye større forskjell fra han på gulvet og oppover i gradene, enn vi har her i Norge.”
 
 
Siden den enkelte medarbeider i organisasjonen ofte står friere til å ta mer individuelle avgjørelser, mener min informant at man i det norske forretningsliv kan redusere antall møter:
 
 
”Der verdsetter jeg den norske måten å løse problemer på. Du trenger ikke ha en agenda for å løse et problem. Du trenger ikke ha et forhåndsdefinert møte for å løse et problem.”
 
 
En annen nordmann uttrykte samme holdning. Han mente:
 
 
”Det er lettere for oss. For alt går mye fortere. En slipper tid på diskusjoner.”
 
 
 
Norske representanter vil av den tyske bedriften de samarbeider med bli bedt om å rette sine henvendelser til navngitte personer i det tyske bedriftshierarkiet. Men en av mine informanter kunne likevel bekrefte at han og hans kolleger velger enklere løsninger for å få svar på egne spørsmål:
 
 
”De er nok mer formelle og mer opphengt i det med struktur og komme til riktig formell person, mens vi går mer på den som vi kjenner som jobber med saken. Selv om han ikke formelt sett har ansvaret.”  
 
 
En annen norsk informant hadde også hatt en lignende erfaring med forretningsskikk i norske bedrifter. Nordmenn velger mer direkte metoder for å komme frem til en løsning, mener han:
 
 
”For oss er det interessant å se forskjellene med Sverige, Tyskland, USA, hvor vi har kontorer. I Sverige krever man veldig mye informasjon og [det er] veldig omstendelig og det skal være konsensus om alt. I Norge er det jo veldig rett på. Vi involverer folk, og så hopper man gjerne over et par ledd. Mens i Tyskland er man mer vant til at det er mer fiks ferdig gjennomdiskuterte ting når det kommer levert. Og det forvirrer dem.”     
 
 
Vi har nå sett at nordmenn og tyskere ofte kan ha en ulik praksis når de går ut med informasjon på vegne av bedriften, samt når de ønsker å skaffe seg informasjon. Hvilke følger tror du kan dette ha i et forretningssamarbeid?
 
 
I boken min ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv” vil det stå mer utfyllende om dette temaet.  
 
 
 
Stian

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Om året som gikk – og perspektiver for 2012
 
Det går mot slutten av året. Det er da naturlig å ta et lite tilbakeblikk på 2011, og se fremover.
Året har vært innholdsrikt. Jeg har endret måten å arbeide på, og dermed bl.a. skrevet endel saker på nettsiden min det siste halve året. Dette av to grunner:
1) Jeg orienterer meg inn mot det som kan bli mine fokuspunkter fremover. I noen av sakene jeg har skrevet har jeg også tatt med noen sitater fra mine interessante intervjuer i Norge og Tyskland. Hovedfokus er ønsket om å bidra til å lette nordmenns forståelse av hvordan det vil være å drive forretninger med tyske bedrifter. Denne forståelsen vil øke sjansen for norsk økonomisk suksess i landet.
2) Jeg forsøker å sirkle inn begrepet ”interkulturell forretningskommunikasjon” – et uttrykk som kan virke noe vanskelig å gripe for enkelte. Jeg søker å gi begrepet innhold gjennom å vise til aktuelle eksempler fra vår tid. Fokuset settes på viktigheten av å kjenne til tysk forretningspraksis, noe som for norske bedrifter kan sikre større kontrakter. Mer om dette står forresten i et intervju jeg hadde med UiB nylig.
 
Jeg har utelukkende fått positive tilbakemeldinger på sakene jeg har skrevet i løpet av det siste halve året. Og responsen har vist seg igjen på antall treff på min hjemmeside: Besøket på min nettside har åttedoblet seg siden i vår. Samtidig er det greit for egen del å se hva som kan bli noe å sette søkelyset på fremover.   
Et av de temaer jeg behandler er nordmenns lederstil i Tyskland. Ståle Solbakkens inntreden som trener i 1. FC Köln illustrerte på mange måter den kulturelle forskjellen en del nordmenn kan oppleve i det tyske arbeidsliv: nye strukturer, uvante omgangsformer, nye beslutningsmønstre og større grad av hierarki. Solbakken har da heller ikke i ettertid lagt skjul på at det var mye nytt å forholde seg til. Aske NTFK ønsket å bidra i denne tidlige fasen, og jeg sendte ham dermed et eksemplar av rapporten ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland”, noe Nettavisen plukket opp som en sak.
Da Solbakken hadde svake resultater i starten av årets sesong kunne Aske NTFK i Verdens Gang peke på at kulturelle faktorer og trenerens lederstil kanskje lå til grunn for lagets innsats.
Likefullt er det innen det daglige forretningssamarbeid mellom norske og tyske bedrifter at Aske NTFK har sitt kjerneområde. Jeg deltok på et interessant seminar i høst, i regi av NHO, UiO og Norsk-Tysk Handelskammer, der tema bl.a. var manglende norsk fokus på verdien av å kunne tysk. Dette fører til utfordringer for norske bedrifter. Språk- og kulturkunnskaper henger sammen, og er sentrale, også i et forretningssamarbeid. I Dagens Næringslivs tysklandsbilag i slutten av november kom så Aske NTFK med betraktninger på feltet norsk kulturforståelse i Tyskland. Les hele bilaget her. Artikkelen jeg refererer til viser at kulturforståelse mellom forskjellige land for alvor er i ferd med å etablere seg som en viktig faktor innen handel.
 
 
 
Når kommer så den andre boken min? Spørsmålet har vært stilt flere ganger allerede. Ja, jeg jobber intensivt med den. Og julen er forlengst pekt ut som en fin tid til å avrunde ”En veiviser til dagens tyske forretningsliv”. Den vil - slik det ser ut nå - omfatte nærmere 130 sider og leser får rundt 50 konkrete tips om hvordan man optimaliserer muligheten til økt fortjeneste i Tyskland.
 
Stian

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Om naboland og interkulturell kommunikasjon
 
Interkulturell kommunikasjon blir i Norge ofte forbundet med interaksjon mellom personer fra ulike kontinenter. Dette illustreres gjennom det daglige virket til store norske organisasjoner som Misjonshøgskolen og Senter for Interkulturell Kommunikasjon. Begge institusjonene har sitt fokus bl.a. på forståelse av kultur og verdier til personer fra den tredje verden.
 
 
Men det er feil hvis man tror interkulturell kommunikasjon kun omfatter forståelse mellom personer fra ulike kontinenter.
Interkulturell kommunikasjon ser vi nemlig mellom personer fra land som ligger geografisk nærmere hverandre. Til og med mellom personer fra naboland kan det oppstå utfordringer med å forstå den andre personens referanseramme, siden kommunikasjonen mellom personer alltid vil bære preg av kulturen den enkelte kommer fra.
Denne lenken viser da også at det er store kulturelle forskjeller mellom nordmenn og svensker i næringslivet. Og i denne situasjonen kan det jo faktisk være at norske bedrifter taper kontrakter i land som Sverige og Danmark pga. manglende interkulturell kompetanse.
 
Klarer vi oss greit forretningsmessig i Tyskland og andre europeiske land? Er de kulturelle utfordringene så overkommelige at vi nå kan orientere oss mot Russland og Kina, og lese oss opp på kinesiske hilseteknikker? Er den interkulturelle kompetansen som nordmenn utviser i andre europeiske land god nok?
Svaret virker å være nei, siden norske bedrifter sannsynligvis taper kontrakter - bl.a. i Tyskland - på grunn av manglende kulturell forforståelse. Tyskland innehar en ubestridt rolle som en av de viktigste handelspartnerne for Norge.
Konklusjonen er at interkulturell kommunikasjon på ingen måte kun omhandler interaksjon og samhandling mellom personer fra ulike kontinenter.
Og norske bedriftsledere bør kanskje i større grad orientere seg om interkulturell kompetanse i europeiske land som Tyskland.
 
Stian

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Hva nå, Ståle Solbakken?
 
Etter tre uker uten seriekamper tapte 1. FC Köln et viktig lokaloppgjør i Bundesliga i kveld. Stillingen 0-2 til pause på hjemmebane mot Borussia Mönchengladbach var det vanskelig å snu til seier i andre omgang. Naborivalen var det klart beste laget. Sluttresultatet ble 3-0 til Bor. Mönchengladbach. Med fire poeng ned til kvalifiseringsplass begynner det å se stygt ut for 1. FC Köln.
 
 
VG, 20.08.11
 
Før kampen viste likevel Solbakken seg som en optimist. I et intervju med ”kicker” så han frem til at de skadde spillerne skulle vende tilbake. I tillegg ser han nå muligheten til å hente nye spillere i vinter. Solbakken mener også at det er fordel at treneren ikke lenger er ny…
Når det gjelder hans taktikk og lagets spillestil mener han at alle spillerne i laget nå forstår systemet hans. Alle tror på det nye systemet, hevder han. Likevel mener Solbakken det kan være at spillerne på banen beveger seg feil, og at de følger de samme spillemønstrene som i tidligere sesonger.
Han bekymret seg i intervjuet over de mange målene Köln slipper inn på bortebane. Han sa det er faser i kampene der laget hans regelrett kollapser.
Og dagens klare tap - attpåtil på hjemmebane - bør virkelig bekymre Solbakken.  
Det har vært rykter om at lagets stjerne Lukas Podolski forsvinner til en annen klubb i vinter. Solbakken mener han vil bli ”meget overrasket” hvis så skjer. Treneren mener at Podolski har forbedret seg taktisk og at han spiller den beste fotballen han noensinne har gjort i klubben. Solbakken mener at Podolski er fornøyd med å være i klubben og at det vil være den beste forberedelsen spilleren kan ha til EM i Polen/Ukraina i sommer neste år. 
Og nettopp Podolski kan vise seg som en viktig spiller å beholde for Solbakken. Hans gode sesong, med 9 bundesligamål, taler sitt tydelige språk. Med dagens klare tap friskt i minne bør Solbakken gjøre sitt ytterste for å beholde Podolski i klubben ut sesongen.
 
Stian
 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Årsrapporten
 
I bedriftens årsrapport skal den informere om det siste årets resultat og den nåværende finansielle situasjonen. Man finner analyser om fremtidige muligheter (produktutvikling, investeringer) og det belyses elementer ved egen bedriftskultur. Årsrapportens målgruppe er investorer, aksjonærer, banker, medarbeidere samt andre interesserte.
 
 
 
Men er det forskjeller mellom ulike land mht. hvordan årsrapporten fremstår?
 
Dr. Jürgen Bolten, professor i “Interkulturelle Wirtschaftskommunikation” ved Friedrich-Schiller-Universität Jena har i sin bok skrevet om dette temaet.  I 1992/1993 var han en av forskerne som tok for seg alle årsrapportene for bilfirmaer i Tyskland, Storbritannia, USA og England. Disse forskerne kunne se klare forskjeller i de forskjellige landene i forbindelse med hvordan årsrapporten fremsto for leseren. Bolten kunne fastslå følgende:
 
1.       Tyske og franske årsrapporter hadde et høyt antall fremstillinger av tekniske produktløsninger og til dels abstrakt-teoretisk dokumentasjon. Bolten mener at bedriftene med dette forsøker å føre sterkere bevis for egne produkters kvalitet.
 
2.       I Storbritannia og USA er det motsatt. Bedriftene legger ikke hovedsakelig vekt på produktkvaliteten teknisk sett, men har sitt fokus på at det er engasjerte og teamorienterte personer som står bak bedriftens produktutvikling. Andre viktige forskjeller:
 
*I de engelskspråklige landene var det en mer omfattende bruk av bilder i årsrapporten enn i Tyskland og Frankrike.
 
*Oftere ble personer avbildet i årsrapportene fra USA, sammenlignet med tilsvarende rapporter fra Storbritannia.
 
Hvorfor bruker bedrifter bilder av personer i årsrapporten? Bolten forsøker å besvare dette spørsmålet:
 
1.       Dette vil være en sterkere måte å billedliggjøre teamtanken i bedriften på, i de tilfeller der bedriftene viser bilder av ansatte på jobb.
 
2.       Bedriftene ser på illustrasjoner av fornøyde kunder som effektfull.  Avbildninger av kunder som har kjøpt seg bedriftens produkter var da også sterkt fremtredende i årsrapporter fra USA, altså bilder av personer som virker å ha lagt seg til en ny og bedre “lifestyle”.
 
Hva var typisk for de tyske årsrapportene? Hvordan fremsto de? Her følger en interessant observasjon:
 
Hovedsakelig ble medlemmer av den tyske bedriftens styre avbildet, som i korte fremstillinger ga sine “overbeviste tilhengere” (dvs. aksjonærer og medarbeidere) muligheten til å få vite mer om bedriftens situasjon. Galtung (1985) har i denne forbindelse pekt på relasjonen “Meister-Jünger” som man ser i Tyskland. En stor “avstand” mellom bedriften og rapportens leser er her tydelig.
Kontrasten var klar i forhold til årsrapportene fra USA og Storbritannia: I tyske rapporter fant forskerne langt færre bilder av personer av lavere rang (medarbeidere eller kunder).
 
Vi har altså sett at bruken av bilder er mindre utpreget i tyske og franske årsrapporter enn i de to andre landene. Dette kan forklares ved bildenes ulike funksjon i ulike land, også i vitenskapelige tekster.
 
I de engelskspråklige land skal bilder være med på å utdype den vitenskapelige tekstens innhold, og dermed gi den mer tyngde, mens de for tyskere og franskmenn har en overveiende illustrativ funksjon. Bildenes rolle i forhold til tekstens innhold blir da her mindre viktig. I slike tilfeller - ifølge den norske samfunnsforskeren Galtung:
 
“[…] wird der teutonische oder gallische Intellektuelle womöglich nicht einmal erkennen, dass es ihm ein bisschen an Dokumentierung fehlt […].“ Galtung (1985)
 
Vi ser altså nå et øyeblikk bort fra årsrapporter i næringslivet. Jürgen Bolten viser til Michael Clynes (1993) forskning, der han har kunnet peke på kulturelle forskjeller mellom vitenskapelige tekster fra ulike land:
Det oppstår i Tyskland et hierarki mellom leser og forfatter av slike tekster, ifølge Bolten. Altså en avstand dannet av forfatter selv.  Forfatters autoritet spiller en større rolle i Tyskland enn man ser i vitenskapelige tekster fra de andre landene i undersøkelsen. Den tyske forfatteren virker dermed ikke selv å ønske å ta ansvar for at leser skal forstå det han skriver, mener Bolten:
 
“Im Deutschen trägt daher der Leser die Verantwortung, den Text zu verstehen, der von demjenigen stammt, der das Wissen zu vermitteln hat, d.h. die ungleichen Sozialbedingungen sollen hervorgehoben werden. Der Nachdruck steht auf Verständnis.“
 
Dette er annerledes ved engelske tekster, der det snarere er tekstforfatters oppgave å gjøre seg forstått:
                              
„Im Englischen hingegen, wo es sich mehr um Verstehen handelt, muss der Autor sich bemühen, einen lesbaren Text herzustellen, wenn er die enthaltenen Argumente und Informationen verbreiten will.“
 
Professor Galtung fant at franske vitenskapelige tekster er preget av en “élégance”, at innholdet lenkes sammen til et estetisk bilde, der leseren inviteres til å se fremstillingen i et multiperspektiv. Strukturelementene er veldig balanserte, ifølge Bolten:
 
„Der Körper kommt zur Ruhe, sobald die Verknüpfung der Wörter zwischen den beiden entgegengesetzten Polen schwebt, voller Spannung zwar, aber voll ausbalancierter Spannung […] Die Dinge existieren in einer Totalität; es eignet ihnen eher eine Balance als ein Zentrum oder ein Gipfel, wie es die Pyramidenmetapher für den teutonischen Stil anzeigt. Aber diese Totalität lässt sich nicht durch rigorose Deduktion darstellen. Man kann sie nur andeuten, man muss sie umtanzen und aus vielen Blickwinkeln betrachten, bis sie am Ende zwischen den beiden Polen schwebend ruht“ (Galtung, 1985, S. 165f.)  
 
Galtung har også forsket på hvordan tyske vitenskapelige tekster fremstår. Han beskriver hvordan leseren av disse tekstene kan se at: “lineære faktabeskrivelser viker for den indirekte tvang til å lete etter begrunnelser for fakta, der tvangsmessig også en viss krampaktighet og distanse vil være følgene av dette”. Galtung beskriver den tyske forfatteren av slike tekster på følgende måte:  
 
“Er trägt das Risiko, womöglich mit ansehen zu müssen, wie seine Pyramide in Stücke fällt. Deshalb ist es auch kein Wunder, dass er seine Arbeit mit einer gewissen inneren Nervosität in Angriff nimmt, die sich in Muskelverspannung ausdrückt und einem Gesicht, aus dem die letzte Spur von Humor und Distanz gewichen ist. Keine Anekdote, keine Analogie, keine Euphorie und kein spielerisches Jonglieren mit Bedeutungen […] „ (Galtung, 1985, S. 176)
 
Jürgen Bolten karakteriserer Galtungs skildring av tyske tekster som “sehr treffend”.  
 
Bolten viser til at kulturelle ulikheter mellom forskjellige land gjenspeiler seg i oppbygningen av vitenskapelige tekster. Han peker også på at man også ser disse kulturelle kjennetegnene igjen i næringslivet, bl.a. gjennom hvordan årsrapporter i ulike land fremstår.
 
Og da er vi kommet til spørsmålet: Hvordan er norske årsrapporter utformet, sammenlignet med tyske?
 
Stian
 
 
 
Johan Galtung: “Struktur, Kultur und intellektueller Stil. Ein vergleichender Essay über sachsonische, teutonische, gallische und nipponische Wissenschaft.“ 1985 (A. Wierlacher, „Das Fremde und das Eigene“, München: Iudicum)  
 
Jürgen Bolten: „Einführung in die Interkulturelle Wirtschaftskommunikation.“ 2007, Göttingen, Vandenhoeck & Ruprecht.
 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

En virkelighet i svart-hvitt
 
Allerede i 1920-årene ble svart-hvitt-tv introdusert i Europa.
Svart-hvitt-tv kom til Norge noen tiår senere, i 1960, og NRKs overføringer ble svært populære i norske hjem. Nordmenn samlet seg rundt tv-skjermen for å se nyhetssendinger og underholdning via et medium som var helt nytt her i landet. Fjernsyn ble stadig mer populært i norske husstander.
Grunnen til populariteten rundt svart-hvitt-tv er enkel og lett å forstå. Alternativet var nemlig:
 
ikke å se tv i det hele tatt.   
 
La oss nå se på parallellen til denne situasjonen:
Man ser også i vår tid oppslutning rundt svart-hvitt-fremstillinger i forhold til et annet tema:
 
Nemlig informasjon som tilbys om forretningskulturer i andre land.
 
Bedrifter har altså et stort behov for å tilegne seg kompetanse om forretningskulturer utenlands. Store penger og kontrakter kan stå på spill, rett opptreden overfor bedrifter i utlandet kan være helt avgjørende. Og grunnet mangel på egen kunnskap om forretningspraksis i andre land er faren at de norske bedriftene tyr til enkle løsninger. Og henvender seg til aktører og spør hvilken informasjon som finnes på området. Kanskje blir da bedriftene tilbudt
svart-hvitt-fremstillinger. Og bedriftene aksepterer dette. Fordi alternativet ofte er
 
ikke å få informasjon om temaet i det hele tatt
 
Dette er et uheldig valg, sett fra bedriftenes synspunkt.
Det er verdt å tenke på at svart-hvitt-tv forlengst er byttet ut med fargefjernsyn, som gjengir et mye mer nøyaktig bilde av vår tid. Bildet på skjermen er mye mer gjenkjennbart med verden utenfor. Kort sagt: Det fargerike og nyanserte bildet formidlet gjennom tv-skjermen i dag vil på en mye mer presis måte gjenspeile virkeligheten.  
 
For i dag, der svart-hvitt-tv forlengst er avleggs og erstattet med animerte filmer, farge-tv og en digital hverdag, bør også bedrifters ønsker om å bli forberedt på en forretningskultur i andre land bli møtt med kompetanse og profesjonalitet. Og der bør det ikke være rom for at aktører nøyer seg med å male bilder av forretningskulturer i svart-hvitt.
Hvis det fremdeles skulle være slik at norske bedrifter foretrekker enkle løsninger, og sier seg fornøyd med slik informasjon, sier nok det noe om hvor kort vi er kommet på feltet interkulturell forretningskommunikasjon i Norge. La oss håpe bedriftene stiller høyere krav enn det.
I Norge fikk vi fargefjernsyn i 1972. Det er en stund siden. Når kvitter vi oss med svart-hvitt bildene i forhold til norsk og tysk forretningspraksis? 
Fordi: Å kunne gå ut til norske bedrifter med presis og nyansert informasjon bør nemlig være det aller viktigste.   
 
Stian
 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Utfordringene er for store til å godta lettvinte løsninger

 

 

Det er nå seks og et halvt år siden jeg publiserte min masteravhandling ”Interkulturelle Wirtschaftskommunikation Norwegen-Deutschland” - en avhandling som satte fokus på manglende norsk kulturberedskap overfor tyskere i næringslivet. Jeg har også de siste årene engasjert meg i saken. Det er gledelig å se at ting er i ferd med å skje på dette feltet nå.
 
 
Jeg var denne uken tilstede på et seminar i Oslo som satte søkelyset bl.a. på å øke nordmenns kompetanse innen tysk språk- og kulturkompetanse i næringslivet.   Ett av argumentene som styrker aktualiteten ved temaet er at potensielle norske kontrakter til stadighet går tapt i Tyskland.
Blant deltakerne var arrangørenes toppledere, Ole Petter Ottersen (UiO), Norbert Pestka (Norsk-Tysk Handelskammer) og John G. Bernander (NHO). I tillegg hadde også den tyske ambassadøren i Norge, Detlev Rünger, og Norges ambassadør i Tyskland, Sven Erik Svedman innlegg under seminaretDet er bra at det gjøres en innsats for å styrke norsk næringsliv i Tyskland, og en fulltegnet liste over deltakere (100 personer) viser at interessen for temaet er stor.
 
Men – i denne situasjonen der formidling ut mot norsk næringsliv blir stadig viktigere er det viktig å tenke over:
 
 
1.     tyngden bak selve budskapet  
 
Faren er at sentrale norske aktører tyr til lettvinte (sort/hvitt) løsninger for å utstyre norske bedrifter med kunnskap før representantene for bedriftene setter seg på flyet til Tyskland.
 
 
2.     sentrale aktørers bakgrunn
 
Når det gjelder rådgivning mot norske bedrifter mener jeg følgende: Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved sentrale norske aktørers kompetanse. 
 
 
 
På den annen side: Det er verdt å minne om at Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon masternivå har kompetanse innen:
 
 
*tysk språk
 
*teori - interkulturell forretningskommunikasjon (Norge-Tyskland)
 
*dybdeintervjuer med norske og tyske forretningspersoner
 
 
 
 
 
 
 
I tillegg kommer min arbeidserfaring fra Tyskland. Min påstand er at aktører i Norge som mangler minst ett av kulepunktene innen kompetanse nevnt ovenfor vil mangle den nødvendige bakgrunn for å informere norske og tyske bedrifter om forhold knyttet til norsk-tysk forretningskommunikasjon.
 
  
Den mest verdifulle rådgivning til norske bedrifter på feltet vil altså finne sted hvis aktørene opptrer nyansert og balansert og bevisst søker å unngå enkle sort/hvitt-fremstillinger av tyskere og nordmenn.
 
Jeg blir for eksempel ikke overrasket hvis en tysker forsover seg til et morgenmøte. Heller ikke hvis hans kollega gjør det. Det kan skje de fleste. Litt mer nyanser, takk.
 
 
 
”Det er uheldig at manglende bakgrunn blant norske aktører skal ligge til grunn for norske bedrifters strategiske beslutninger i Tyskland.”
 
 
 
Det er nemlig den balanserte og nyanserte fremstillingen av norsk og tysk forretningskultur som er Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjons spesialområde. Gjennom seks timers båndopptak og hele 600 sitater fra intervjuene har foretaket en unik mulighet til å minimere risikoen for feil informasjon ut mot norske bedrifter som satser i Tyskland. Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon er dermed fortsatt det eneste naturlige norske alternativet når det kommer til rådgivning i den forbindelse.
 
Det er uheldig at manglende bakgrunn blant norske aktører skal ligge til grunn for norske bedrifters strategiske beslutninger i Tyskland. Utfordringene innen kulturforståelse i næringslivet mellom Norge og Tyskland er for store og komplekse til at næringslivet skal måtte ty til slike løsninger.
 
 
Enig? Jeg ser frem til å høre dine kommentarer.
 
 
 
Stian Aske
 
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Deltar på seminar i Oslo 

 

 

 

Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon kommer til å være tilstede på seminaret ”Tysk språk og kulturforståelse - viktig for norsk næringsliv” - den 12. oktober i Næringslivets Hus.
Seminaret setter søkelyset på at Tyskland er Norges nest største handelspartner etter Sverige, men at nordmenns kompetanse innen tysk språk og kultur er på vikende front. NHO er en av tre arrangører.
 
Fra arrangørene:
“Ambisjonene for seminaret er å skape debatt om behovet for tysk språk- og kulturforståelse i næringslivet, og øke interessen for Norges nest største handelspartner. Det må legges til rette for samarbeid mellom norsk arbeids- og næringsliv, forvaltning og akademia. I tillegg ønsker vi å motivere flere til å velge tysk som fremmedspråk og fremheve studier i Tyskland, samt styrke kunnskapen om tysk kultur.”
Jeg reiser til seminaret i Oslo og informerer deg gjerne om hva Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon bidrar med - for å øke norsk kompetanse innen tysk forretningskultur og for å sikre norske bedrifter økonomisk suksess. For avtale ta kontakt med meg på tlf: 47248550.
 
Stian Aske
 
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Om å snakke engelsk i Tyskland

 
 
Snakker nordmenn hovedsakelig tysk i forretninger med tyskere? Svaret er nei. Det er et faktum at nordmenn og tyskere i forretninger ofte bruker engelsk som forretningsspråk. Hvilke fordeler og ulemper kan dette ha?    
 
Det kom frem i min rapport ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland” i 2005 at mine informanter stort sett snakker engelsk med sine norske/tyske forretningsforbindelser. Vanligvis forløper denne kommunikasjon problemfritt, ifølge mine informanter i undersøkelsen. Er det likevel noen fallgruver norske og tyske forretningsforbindelser må passe seg for når de bruker engelsk i et forretningssamarbeid? Dette kommer jeg tilbake til senere.
 
Men hvordan er så tyskernes engelskkunnskaper? Flere av mine norske informanter mente at tyskerne snakker bra engelsk:
 
”De er over gjennomsnittet på engelsk.”* N5
 
Også en annen nordmann hadde positive erfaringer med samarbeidet i så måte:
 
”Det går på engelsk. Det fungerer det altså.” N1
 
Har tyskernes anvendelse av engelsk som forretningsspråk steget de siste årene? En av mine informanter mener at dette er tilfelle. Han beskrev utviklingen han har opplevd i løpet av de siste 10-15 årene. Min informant mente at tyskere har forbedret engelskkunnskapene sine enormt:
 
”Det har jo forandret seg radikalt. De første gangene vi dro til Tyskland og drev med research (…) var tilbake til 1994. Da var det vanskelig å treffe forretningskontakter som snakket godt nok engelsk. I dag er jo det snudd, for du har en helt ny generasjon. Alt annet peker i den retningen. Tyskerne har måttet ta tak i engelsken sin.” N5
 
 
For å vise nærhet til det tyske markedet har den norske bedriften som min informant representerer ansatte med kontor i Tyskland. Bedriften kurser også sine ansatte for å stille godt forberedt i et forretningssamarbeid:
 
”Ja, firmaet har jo personer som sitter nede i Tyskland. Våre tyske kunnskaper er nok ikke så gode som de kunne ha vært. Vi har drevet kursing, både i selve språket men også det mer kulturelle.” N5
 
Ser vi igjen på tyskernes engelskkunnskaper, så er det store forskjeller fra person til person, ifølge en informant. Ofte har yngre tyskere bedre språkkunnskaper enn de mer eldre, mener informant N1:
 
”Jeg har inntrykk av at de forstår godt engelsk. Det er likevel ikke alle som liker å snakke engelsk. Det er mange ganger at du må snakke til dem på engelsk, så svarer de på tysk. Det er stort sett den eldre garde.”
 
En annen av mine informanter har også opplevd motvilligheten noen tyskere vil ha til å snakke engelsk i forretningssamarbeidet. Han har prøvd å finne grunner til dette, og mener bl.a. at tyskerne ikke har lært nok engelsk i ung alder:
 
”Engelsk er veldig ymse. Mange av de i den eldre generasjon er veldig dårlig i engelsk. De forstår nok mer enn de klarer å uttrykke seg. Mange har manglende erfaring i å snakke engelsk.” N5
 
Min norske informant har også en forklaring på disse språkvanskene fra tysk side. Han hevder det er negativt for tyskernes engelskkunnskaper at engelskspråklige filmer på tyske kinoer har tysk tale:
 
”De hører ikke mye engelsk. Alt er dubbet.” 
 
Informant N5 har noenlunde samme inntrykk av tyskernes evne til å snakke engelsk. Han opplever også at de noe yngre tyske forretningspartnerne er bedre i engelsk enn de som er eldre:
 
”Grensen ligger sånn rundt 35-40. De som er yngre enn 40-  de behersker jo engelsk godt”.
 
En annen av mine norske informanter mente at tyskerne ikke behersker fremmedspråk på en god måte:
 
”Språkkunnskaper er jo dårlig.” N2
 
Hvor viktig er det at nordmenn i en forretningsmessig forbindelse med en tyskspråklig bedrift snakker tysk? Hvilken påvirkning vil det ha for forretningene, for inngåelse av avtaler osv. hvis en nordmann tar seg bryet med å lære seg tysk? Informantene hadde ulike svar på spørsmålet. I tilfellet der en nordmann velger å bosette seg i Tyskland for å arbeide må han/hun snakke tysk, mener informant N5:
 
”Når du bor i Tyskland, så er du nødt til å snakke tysk. Det holder ikke å si at engelsk er forretningsspråket. Hvis ikke så oppnår du aldri noe.”
 
En av mine tyske informanter mente at det generelt er viktig at nordmenn som jobber i Tyskland snakker tysk. Noen ganger er det viktigere enn andre, blant annet hvis man innehar representative stillinger:    
 
”Spesielt for de andre [tyske] medarbeiderne er det veldig viktig. De som ikke snakker engelsk. Og selvfølgelig der det er snakk om at representanter trer ut i offentligheten. Hvis nordmennene også representerer det tyske firmaet i offentligheten. Da er det veldig viktig å kunne snakke tysk.” D7
 
I situasjoner der et norsk firma har et tett samarbeid med en tysk bedrift er det viktig at nøkkelpersoner i Norge også behersker språket, ifølge D9:
 
”Vår [norske] sjef har anstrengt seg veldig for å friske opp tyskkunnskapene sine igjen.”
 
Hva med nordmenns språkkunnskaper? Informant D9 opplyser om at enkelte norske representanter prøver seg på tysk i dialog med representanter fra den tyske bedriften. Enkelte behersker tysk greit, sier han. Men fremfor alt synes informanten at nordmenns engelskkunnskaper er veldig gode:
 
”De snakker en god skoleengelsk. Der er det overhodet ingen problemer. Jeg kjenner ikke til en person i NN [den norske bedriften] der jeg vil trenge en oversetter (ler). De kan det alle sammen […] De snakker alle veldig bra engelsk, og noen snakker også tysk. De har lært tysk på skolen.”
 
En tysk annen informant kunne bekrefte at en del nordmenn, i tillegg til engelsk, også behersker tysk:
 
”Veldig mye engelsk, men også stadig mer tysk. Mange forretningspartnere som jeg kjenner til i Norge snakker tysk. Og det er perfekt. Hvis man snakker forretningspartnerens språk, da er det perfekt.” D7
  
Informanten mente at det vil være positivt for den forretningsmessige relasjonen hvis norske forretningspartnere velger å snakke tysk med den tyske forretningsforbindelsen:
 
”Jeg vil si at nordmenn skaffer seg en fordel hvis de anstrenger seg for å snakke tysk.” D7
 
Informant D6 mente at det i Tyskland generelt fremdeles vil være en stor fordel for forretningspartnere fra andre land hvis de behersker det tyske språket:
 
”For oss er det overhodet ikke viktig. Vi ser på det som en gest, hvis noen gjør seg bryet med å snakke tysk. For Tyskland sett under ett, hvis man ønsker et samarbeid med en tysk bedrift, er det dessverre fremdeles nødvendig. Dette fordi fremmedspråk blir behandlet veldig stemoderlig i Tyskland. Det er svært mange personer i det vanlige forretningsliv som fremdeles ikke behersker engelsk, eller kun svært lite. For å lede bedriften her hos oss fra norsk side, så er det virkelig en fordel hvis man også snakker tysk. Da kan man snakke med mange forskjellige personer her, fordi det dessverre er slik at mange her i bedriften ikke snakker engelsk.”
 
Det er viktig å huske på at bruken av engelsk ikke er ideell i et norsk-tysk forretningsmessig samarbeid. Når representanter fra bedriftene kommuniserer på engelsk risikerer de involverte at de ikke forstår hverandre riktig. Et begrenset ordforråd og mangelfull begrepsforståelse kan være årsaker til misforståelser språklig forretningspartnere imellom:
 
”Enhver tror at han kan snakke engelsk. Men når man har lengre samtaler merker man at man ”snakker forbi hverandre”, på grunn av et manglende ordforråd.” D8    
 
Å kommunisere på engelsk kan være utfordrende for både nordmenn og tyskere. Faktisk mer utfordrende enn man vil tro. Nyere forskning viser at mange nordmenn i næringslivet blir overrasket når de blir satt i situasjonen å diskutere på et fagspråk med ens forretningspartner - uten å kunne anvende eget morsmål. Misforståelser inntreffer selvfølgelig fra tid til annen, i ethvert forretningssamarbeid. Disse er det lett å avklare når man snakker eget morsmål. Men siden nordmenn og tyskere kan ha ulik begrepsforståelse når avtaler inngås på engelsk, kan det være vanskelig å avdekke nøyaktig hvorfor misforståelser oppstår. Informant D8 mener om dette:
 
”Ja, det tar lengre tid å finne ut hva som er grunnen til misforståelser.”
 
Men, vi finner også argumenter for at nordmenn bør benytte seg av engelsk som forretningsspråk. Dette i tilfeller der nordmenn overvurderer egne tyskkunnskaper. Her et velmenende råd fra en av mine tyske informanter:
 
”Mange [norske] kolleger kan snakke relativt bra tysk. Men vi vet ikke hvor bra. Dette er problematisk hvis man snakker lenge med en kunde. Man vet ikke helt om den norske kollegaen virkelig har forstått alt. Da ville jeg heller sett at man snakket engelsk.” D2
 
Noe å tenke på?
 
Stian
 
*Sitater hentet fra: "En Veiviser til Dagens Tyske Forretningsliv". (Rapporten fullføres i 2011 og tilbys gjennom Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon.)
 
 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

-For å være helt ærlig…
 
 
 
Vi skal nå se på hvordan nordmenns generelle åpenhet og ærlighet, også overfor utenlandske samarbeidspartnere, kan føre til utfordringer norske bedrifter kanskje ikke vil forutse.
 
 
 
De personlige egenskapene ved nordmenn ble satt pris på; fremfor alt deres ledige stil, samt åpne og ærlige holdning. Informant D8 mente i min rapport ”Interkulturell Forretningskommunikasjon Norge-Tyskland” at nordmenn er "ærlige, punktlige og høflige". Ifølge en annen informant vil nordmenn være "åpne, positive og sympatiske". (Informant D1) Informantene D2 og D10 setter pris på den "åpne holdningen" de utviser, deres "pålitelighet og ærlighet". (Informant D5)
 
Tyskerne setter altså i mine intervjuer pris på de menneskelige særtrekkene ved nordmenn: "Der har jeg bare positivt å si, ja. [...] De er vennlige, de er åpne, de er hjertelige". (Informant D1) Informant D4 sa det rett ut: "Jeg liker nordmenn". En annen tysk informant delte denne oppfatningen og mente at historiske elementer ligger til grunn for god forståelse mellom nordmenn og tyskere, rent mellommenneskelig:
 
 
Jeg har i lang tid hatt et veldig positivt inntrykk, og mener at nordmenn sammenlignet med andre skandinaver er mer lik oss, mer lik tyskere. [...] Kanskje forklares dette ved hansatiden, jeg vet ikke. (Informant D8)
 
 
Ifølge informant D9 regnes skandinaver generelt som godt likte forretningspartnere: "Jeg samarbeider i utgangspunktet gjerne med skandinaver, heller enn med søreuropeere. Det er det overhodet ikke noen tvil om". Informant D7 er også positiv til nordmenn:
 
 
Jeg har gjort mine erfaringer i samarbeidet med engelskmenn og franskmenn. Det er enklere å jobbe med nordmenn på grunn av deres mentalitet. Man kan snakke åpnere om flere ting enn f.eks. med franskmenn. (Informant D7)
 
 
Ifølge informant D10 er det positivt hvis man ikke bare tenker forretninger og mål for omsetningen: "Jeg tror ikke at forretninger er viktigst for dem". Dette mener han en ikke bør tolke negativt: "Det finnes jo personer som man med en gang merker bare har fokus på forretninger. Vi ser på dem som forretningspartnere. Men man må jo jobbe sammen, ikke sant?"
 
 
På tross av de positive kommentarene til mine informanter i forhold til norsk åpenhet og ærlighet, så er disse karaktertrekkene ikke alltid forenlig med forretninger, ifølge en informant:
 
 
Det vil jeg fremdeles hevde, at nordmenn alltid viser seg å være åpne og ærlige, mens man blant representanter fra kontinentet heller aner et visst taktikeri. Det er greit for meg, men det er ingen tvil om at denne [...] åpne og ærlige uttrykksmåten av og til [...]. Man risikerer at det vil være en ulempe. (Informant D10)
 
 
 
Hvilke andre utfordringer kan nordmenns ærlighet føre til i samarbeidet med et tysk firma? Vi kan se på en situasjon der tyskerne venter på en intern beslutning den norske bedriften vil foreta:
 
 
I Tyskland forventer man ikke å få meldinger før løsningen av et problem er ferdig utredet [fra norsk side]. I Norge snakker man mer i løpet av prosessen, beslutninger blir senere omgjort. Dette er en metode som vil forvirre tyskerne. (Informant N5)     
 
 
Vi ser at nordmenn holder den tyske bedriften løpende oppdatert om den indre prosessen i bedriften, noe som vil være uheldig.
 
Hvilke erfaringer har din eksportbedrift med den åpne og ærlige kommunikasjonsstilen man ofte ser blant norske ansatte?
 
 

Stian

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

-Javisst! Vi sender varen i løpet av dagen.
 
 
Bestillingen er tatt hånd om. Pakken er klar for forsendelse til din tyske kunde: Ordren er pakket og klar. Du vil gjerne sende en mail til din tyske kontaktperson og gi beskjed om at pakken snart er på vei…  
 
Men hvilket ord for “sende” bruker du? Det følgende er hentet fra en norsk-tysk ordbok:
 
sende einem etwas (el. etwas an einen) senden (sandte – gesandt, el. undert. og alltid i (…) radiospråk: sendete-gesendet) (el. mindre høytidelig:) schicken; [også:] übersenden  (ekte sa.), zusenden, zuschicken, zugehen (el. zukommen) lassen (ie-a); [om dokumenter også:] überreichen (ekte sa.); ich habe ihm einen Brief gesandt el. geschickt; senden (el. schicken) Sie mir bitte Ihre neueste Preisliste; mit gleicher Post (über)senden wir Ihnen einige Muster; den Brief habe ich an seine neue Adresse gesandt; [-avgårde:] absenden, abschicken, wir senden die Ware sofort ab; [- bud etter:] nach einem schicken el. einen holen lassen *
 
Hvor bevisst forhold har du når det gjelder å skrive tysk i kontakt med din tyske forretningsforbindelse? Hvilke følger kan det ha for samarbeidet å uttrykke seg ukorrekt?
 
Stian
 
*Fra: Norsk-Tysk Handelsordbok, Gabrielsen, Egil Daae, H. Aschehoug & Co., Oslo 1971
 
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

-Jeg ser frem til møtet i New York 14.3. 1960
 
Datoen var 13.3. 1960. En jumbojet av merke Boeing 707-403 med kjennetegn D-ABOB sto oppstilt på flyplassen i Hamburg-Fuhlsbüttel. Flyet var ett av fire Boeing 707 som flyselskapet Deutsche Lufthansa AG allerede i 1958 hadde bestilt. Flyet skulle nå – via flyplassen Frankfurt Rhein/Main - frakte 168 passasjerer til New York. Lufthansa skulle denne dagen som første flyselskap i historien fly passasjerer interkontinentalt med den nye flytypen jumbojet.
 
 
 Willy Brandt døper Lufthansas første Boeing 707
 
Et par uker tidligere, den 2.3., hadde flyet blitt ferdigstilt og kunne til stor jubel fra fremmøtte fraktes ut av Hamburger Lufthansa Werft – presis kl 12. Forventningen var stor. De tradisjonelle stempelmotorene var ut, jetmotorer var in. Jetmotorene var mer pålitelige og flytiden var nå redusert til omtrent det halve.
Turen over Atlanteren tok åtte timer. Men flere piloter – som var vant med den forrige flytypen – synes flyene gikk for fort. De ville senere få problemer med å omstille seg til en ny teknologisk hverdag og måtte den neste tiden vike plassen til fordel for yngre piloter.
Passasjerene fikk nå en ny følelse av hvordan det var å fly. Jumbojeten fløy over skyene, over været. Dette gav mer komfort og mindre rystelser i kabinen. Og flyet var stort: Med den nye flytypen jumbojet var det for Lufthansa mulig å doble passasjerantallet sammenlignet med tidligere – slik at mange flere kunne få med seg denne historiske turen til New York.
 
 Boeing 707-430
 
På turen over Atlanterhavet kunne passasjerene på First Class bestille bl.a. en kald ”Fassbier” og - for egen velvære - hygienisk innpakkede barbersaker. Vannklosetter var heller ingen selvfølgelighet for passasjerer på den tiden, men de var heldigvis på plass i denne flytypen.
I vår tid er det nå et faktum: Lufthansa markerte seg med denne flygningen som en vågal pionér. Og selskapets langdistanseflygninger skulle tilta sterkt de neste årene: Samme år fløy Lufthansa til San Francisco, i 1961 til Bangkok og til destinasjoner i Sør-Atlanteren. Året etter, i 1962, var det mulig å fly til Lagos og Johannesburg med Lufthansas jumbojet, i 1964 til Tokyo.
 
 
I tillegg til turister økte også antallet forretningsreisende. Tidligere hadde det vært mest hensiktsmessig med skriftlig kommunikasjon mellom bedrifter i Tyskland og New York. Nå hadde forretningsforbindelser også en mulighet til å treffe hverandre. Denne møteaktiviteten ga store muligheter for økt salg, men det gjorde også de involverte oppmerksom på forskjeller innen forretningskultur. I våre dager er reiseaktiviteten høyere enn noen gang, slik at det kulturelle bakteppe eksponeres oftere enn noen gang i møtet med ens forretningsforbindelse.  
Har du satt deg på et fly og ”tatt med” egen forretningspraksis til andre kulturer?
 
Stian
 
 
Kilder:
http://de.wikipedia.org/wiki/Lufthansa
Lexikon der Luftfahrt (Klubmann, Malik)
------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Hvis Solbakken hadde fått startet på nytt
 
 
Ståle Solbakken er etter to kamper og to tap som trener for 1. FC Köln allerede under kraftig press i tysk media. Hva kunne han gjort annerledes?
Hvordan er hans ”norske” lederstil med på å stille ham i et dårlig lys i Tyskland?
 
Solbakken ga tidlig spillerne sine store friheter:
 
-De kunne tiltale ham med ”du”. Solbakken søker nemlig å skape en mindre hierarkisk organisasjonsmodell. I Tyskland kan en leder med dette miste sin naturlige autoritet, distansen mellom trener og spiller kan - i tysk medias øyne - kanskje virke for liten.
 
-Han involverte spillerne i større avgjørelser. Spillerne virket tilfreds med dette, men utad vil Solbakken da oppleve å få søkelyset rettet mot seg. Gir man i Tyskland som leder fra seg ansvar kan man bli betegnet som famlende og usikker. Også et poeng: Underordnede i Tyskland forventer ofte klare beskjeder og regner ikke med å bli tatt med på råd. Integriteten til Solbakken i spillergruppen kan stå på spill.
 
-Spillerne får også ofte anledning til å overnatte hjemme dagen før kamp, noe som tidligere ville vært utenkelig. Solbakkens autoritet kan bli svekket av dette, da det virker som om han har gitt etter for spillernes egne ønsker.
 
-Han var på sin første Köln-trening denne sesongen fire dager etter spillerne hadde startet opp forberedelsene til en ny sesong. Med dette fikk han tidlig et stempel som ”uprofesjonell” i tyske medier, og han fikk en dårlig start i klubben.
 
-Solbakken må stille seg spørsmålet om det gir et bra inntrykk ofte å møte kritikk med humor?
 
-Solbakkens fokus på å endre spillernes organisering med soneforsvar ”over natten” virker å ha vært overambisiøst og overoptimistisk. Han burde latt spillerne få mer tid på seg, og heller i en tidlig fase spilt med ”tysk” mannsoppdekning. Fremdeles sier enkelte spillere til tysk media at de ikke forstår systemet hans.
 
-Da det første tapet var et faktum, tok han selv på seg all skyld i tysk media, i stedet for å adressere kritikken til spillere som gjorde elementære feil på banen. Han bidrar med dette ikke til å ta presset bort fra egen person.
 
Han har nå malt seg opp i et hjørne og betegner selv situasjonen som ”en katastrofe”. Han snakker selv nå om en ”finale” i kampen neste helg mot Kaiserslautern. Det kan fort bli vinn eller forsvinn for Solbakken. Og den” norske” lederstilen han har anvendt vil kunne spille en rolle i den forbindelse.

 

 

 

Stian

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

  

 

Tanker om samarbeid

 

 

Aske NTFK har i sommer vært i møter med Natalie Nedel, med tanke på et fremtidig samarbeid. Nedel leverte sitt "Magisterarbeit" ved Universität Hamburg i 2010, med tittel: "Kulturelle Unterschiede in der Wirtschaftskommunikation aus deutscher und norwegischer Sicht." Også hun har hatt intervjuer både i Norge og Tyskland. Avhandlingen hennes er på 106 sider, mer info om denne her.

 

Stian

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Ståle Solbakken får hjelp av Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon

 

 

Klikk deg inn her og se hvordan Aske NTFK hjelper den norske treneren i 1. FC Köln med å finne seg til rette i den tyske kulturen.

 

 

        

 

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

                                                                                     

 

 

 

 

 

 

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

I forbindelse med min masteroppgave gjennomførte jeg i 2005 dybdeintervjuer med representanter fra tyske og norske bedrifter. Representantene jobbet hovedsakelig i salgsapparatet, og de hadde dermed hyppig kontakt med sine forretningspartnere i hhv. Norge/Tyskland.

 
Mitt mål var å komme frem til de største utfordringene som vil kunne oppstå mellom norske og tyske bedrifter som står i forretningsmessig forbindelse med hverandre. Er du oppmerksom på slike forskjeller i forretningspraksis, vil du enklere kunne gjøre forretninger i Tyskland.
Min avhandling ble opprinnelig skrevet på tysk.
Nå har jeg oversatt masteroppgaven, og gjennom Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon tilbys denne norske bedrifter og organisasjoner med ambisjoner i Tyskland.

 

  

 
 
Tittelen på den oversatte versjonen er “Interkulturell forretningskommunikasjon Norge – Tyskland“. Den tilsvarende masteroppgaven – som ble skrevet i 2005 – har fått god respons, både i Tyskland og Norge:
 
 • Den er blitt referert til av Oslo Handelskammers medlemsblad ”Mercur”, samt DGAP, det nasjonale nettverk for tysk utenrikspolitikk, et forskningsinstitutt som bl.a. søker å styrke tysk næringsliv internasjonalt.
 
 • Avhandlingen er gjengitt av det tyske forskningsinstituttet FIV, i en vitenskapelig database for internasjonale relasjoner. Arbeidet er støttet av den tyske forbundsregjering, bl.a. for å kunne stille relevante vitenskapelige publikasjoner til disposisjon for denne regjering.
 
 • Den blir anbefalt av et ledende tysk rådgivningsselskap, som bl.a. tilbyr coaching, rådgivning og informasjon om andre forretningskulturer. I tillegg arrangerer selskapet seminarer om interkulturell kommunikasjon og kompetanse, også om norsk forretningspraksis.
 
 • IHK Schleswig-Holstein – Industri- og handelskammeret i den tyske delstaten – har et resymé av masteroppgaven, samt en link til denne, på sin hjemmeside.  
 

 

 

 

 

Reaksjoner fra tidligere kjøpere:
 
-“Glimrende at du er kommet på banen med din masteroppgave.”
 
-“For meg er det meget fint å “møte” en likesinnet. Har forsøkt i mange år her i landet å få folk til å få opp øynene for normer, regler og praksis i tysk næringsliv…”
 
-“Kan ofte ende katastrofalt for norske næringsinteresser ikke å tilpasse seg i “partnerskap” med tyskere.”
 
-"Habe schon fast alles durchgelesen. Der Inhalt ist total interessant!
Vielen Dank dafür, ist sehr hilfreich für mich! :-)"
 
-“På bakgrunn av mine erfaringer fra bl.a. konsernledelsen i NN og mine erfaringer fra møtet med norsk næringsliv kan jeg ikke være uenig i at det hersker mange og vesentlige kulturforskjeller mellom tyskere og nordmenn.”
 
-"Din avhandling kom til stor nytte og er lest av alle i ledergruppen!"