Skole

Språkfagene i fremtiden
 
Språkfagene har mange fornuftige kompetansemål i dag. Likevel er det mulig at de ser litt annerledes ut i fremtiden. Mitt innlegg om dette i Lektorbladet 2/18 her
 
Stian
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
 
Copenhagen Business School og humanistiske fag
 
I ”historiedelen”, et stykke ned på følgende link, kunne du lese at ”interkulturell forretningskommunikasjon” i dag er blitt en viktig disiplin ved flere læresteder for høyere utdanning. I stadig større grad er fagområdet blitt en del av studenters økonomiutdannelse.  
Det er gode grunner til denne økningen av fagtilbudet. Ledelsen ved for eksempel såkalte ”Business Schools” kan ikke se bort fra hvor viktig det er for studenter å kjenne til elementer ved forretningskulturen i andre land. Bedrifters bevissthet rundt ulik forretningspraksis i land som England, Tyskland, Frankrike og Spania er nemlig ofte avgjørende for økonomisk suksess, noe også ledelsen ved for eksempel Copenhagen Business School (CBS) har sett. På sin nettside informerer CBS om de aktuelle ”adgangskvotienter”.
De nyutdannede studentene ved CBS er attraktive på jobbmarkedet. 87 % av dem går rett ut i jobb etter studiene, mye pga. at arbeidsgivere ser verdien av studenters fagkombinasjoner (økonomi og humanistiske studier).
I enkelte studier integreres nemlig språkmoduler, noe som hever eksempelvis økonomistudentenes tyskkompetanse. Disse språkstudiene er populære:
 
CBS' ny koncept for sproguddannelserne, hvor sprog kombineres med erhvervsøkonomiske kompetencer, slår tilsyneladende også an. En ny uddannelse som Europæisk business, hvor studerende også lærer engelsk, fransk, tysk eller spansk har fået mange ansøgere og en adgangskvotient på 8,0.”
 
CBS uttaler at den humanistiske retning har fått sitt gjennombrudd på lærestedet - gjennom at studenter lærer seg sosiologi: 
 
”En anden højdespringer i år er Business Administration & Sociology, som har fået en adgangskvotient på 10,1. Det tyder dermed på at den humanistiske retning for alvor har fået sit gennembrud på CBS, der altså hopper ind på 4. pladsen over de højeste adgangskvotienter på CBS.”
 
 
 
 
 
Blant enkeltfagene som kan velges er ”International forhandling”.
Her fra nettsiden om dette kursets innhold:
 
”Kurset har til formål at sætte den studerende i stand til selvstændigt at kunne gennemføre ledelsesmæssige, internationale forhandlinger i en stadig mere global verden.

I nutidens globaliserede verden, hvor såvel chefer for multinationale selskaber som mellemledere i smv’er som en stadig større del af deres virke rejser, udstationeres og forhandler med udenlandske leverandører, kunder, samarbejdspartnere og myndigheder, kræves et stadig mere ”globalt mindset” og interkulturel forståelse som forudsætning for lederens evne til succesfuldt at kunne analysere og gennemføre de internationale forhandlinger, som i dag er blevet en del af lederens hverdag. Succesfulde, internationale forhandlinger kræver desuden ledelsesmæssige evner til præcis at kunne vurdere og bedømme de individuelle forhandlingssituationer og gennem rette tiltag styre forhandlingerne mod et for begge parter acceptabelt resultat.
 
Kurset giver således indledningsvis den studerende viden om den globale leders virke i interkulturel sammenhæng og gennemgår begreber som ”globalt mindset”, MBI-modellen og ”cultural intelligence”. Dernæst diskuteres interkulturel kommunikation, og der ses på kulturdimensionen i internationale forhandlinger.”
 
Vi ser at studenter ved CBS vil tilegne seg verdifulle kunnskaper i dagens internasjonale arbeidsmarked. Dette er egenskaper som blir stadig mer etterspurt.
 
Stian
 
----------------------------------------------------------------------------
 
Vurdering av eksamenstekster
 
Jeg har nylig tatt et interessant oppdrag innen skole. Oppdragsgiver var Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Før jul hørte jeg gjennom 15 lyttetekster på tysk til bruk i muntlig eksamen på videregående skolenivå.
 
 
 
Oppdraget var å gi en vurdering av tekstene, komme med relevante spørsmål til dem - til bruk i en eksamenssituasjon, pluss registrere hvilke kompetansemål i læreplanen lyttetekstene vil treffe.
 
Stian
 

---------------------------------------------------------------------            

 

Tyskforum
 
 
”Tyskforum – Norsk tysklærerforening” er en medlemsorganisasjon for landets tysklærere. Jeg har kjent til organisasjonen en stund, og tilfeldigvis var jeg inne på nettsiden deres her om dagen.
Tyskforum informerer bl.a. om tyskundervisning i Norge – om forsøksprosjekter og studieturer. I tillegg leser vi på organisasjonens nettside at et av målene til Tyskforum er å fremme tyskfaget overfor og i samarbeid med næringslivet.
Det blir spennende å se hvordan organisasjonen følger opp dette målet fremover.
 
 
 
 
Tyskforums forord i et nyhetsbrev i fjor er også interessant lesning. Kompetansedirektør Are Turmo i NHO ble i forordet sitert som følger:
 
 
”Tyskland er vår viktigste handelspartner etter Sverige. Kunnskap om tysk språk og kultur er svært viktig kompetanse når du skal søke jobb. Norsk næringsliv trenger flere som velger Tyskland som studieland.”
 
 
Varsellampene fra næringslivet kan altså nå også sees i informasjonen ut mot tysklærere. Ting kan tyde på at kompetanse om norsk-tyske handelsrelasjoner og kulturelle ulikheter på sikt også vil ha en naturlig plass i tyskundervisningen.
 
Stian
 
----------------------------------------------------------------------------------
  
Programfaget ”Tysk i forretninger”
 
Fra år 2014 tilbys programfaget ”Tysk i forretninger” i den videregående skolen, på Vg3-nivå. Det omfattende handelssamarbeidet med Tyskland har medført et økende behov for økt tysk språk- og kulturkompetanse i det norske næringsliv. Gjennom målrettet arbeid allerede på vgs.-nivå ønsker sentrale myndigheter å gi fremtidig involverte personer i en handelsrelasjon med Tyskland et godt grunnlag for samarbeid med tyskerne. Derfor tilbys nå programfaget ”Tysk i forretninger”. Elever som velger dette faget får et ekstrapoeng, noe som vil kunne motivere til høyere søkertall. Eksamensformen er muntlig.
Kompetansemålene bygger på den eksisterende læreplanen i fremmedspråk. Tilføyelsene for faget ”Tysk i forretninger” - som jeg har foretatt - er markert med kursiv i kompetansemålene under.
 
Kompetansemål i læreplanen for programfaget ”Tysk i forretninger” fra år 2014:
 
 
Språklæring

 

-utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet

-utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring

-bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte

-beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket

-lære enkle uttrykk innen tysk handelsspråk

-kjenne til rett bruk av vanlige uttrykk i en forretningsrelasjon

-kunne oversette tyske og norske begreper innen handel til hhv. norsk og tysk- på en presis måte

 
  
Kommunikasjon
 
-forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangere
-lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og gjøre rede for forfatterens syns­punkter og holdninger
-delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
-presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
-gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
-forstå og bruke tall og størrelser i praktiske situasjoner
-kommunisere med god uttale og intonasjon
-tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
-bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert
-skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere
-velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger
-vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk
-kjenne til tyske hilse- og tiltaleformer og rett bruk av disse
-vite om generell norsk og tysk forretningspraksis
-beherske enkel forhandlingsteknikk, gitt de kulturelle ulikheter mellom Norge og Tyskland
-lære teknikker som kommer til nytte i det direkte møtet med personer tilhørende den tyske forretningskulturen
 
 
Språk, kultur og samfunn

 

-drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge

-drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet

 

-gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet

 

-beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til dette

 

-drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse

 

-kunne fremvise kunnskap om hvordan norsk-tyske handelsrelasjoner har utviklet seg de siste tiårene

 

-belyse dagens norsk-tyske handelssamarbeid ved å vise til de viktigste import/eksportnæringer

 

-peke på tilfeller der en norsk bedrifts kjennskap til interkulturell kompetanse gir bedriften fordeler i Tyskland

 
 
Ja, lanseringen av dette programfaget er kun et tenkt eksempel. Men det kunne hatt noe for seg. Eller?
 
Stian
 
-------------------------------------------------------------------------------------------------
  
Mer internasjonale skoler
 
I lengre tid har jeg etterlyst mer fokus på internasjonalisering i skolen, og et større samarbeid mellom skole og næringsliv. Nå inviterer Porsgrunn videregående skole lokalt næringsliv til å komme med innspill for å gjøre skolen mer internasjonal. Les mer om nye innfallsvinkler, blant annet innen interkulturell kommunikasjon, i norsk skole her.  
PS: Jeg har laget et undervisningsopplegg for tyskfaget, som samsvarer med kompetansemålene, på feltet interkulturell kommunikasjon. Hvis du er lærer i vgs., ta kontakt med meg for mer informasjon. 
 
Stian 
 
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------.

 

 

Næringslivsrettet tilnærming i fremmedspråk skal gi økt elevmotivasjon

 

Utdanningsforbundet ønsker gjennom en konferanse å "løfte fremmedsspråkene fram og synliggjøre deres betydning i samfunnsliv, næringsliv og skole". Formålet er bl.a. å øke elevers motivasjon. Les mer her.
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Et viktig steg
 
Fremmedspråksenteret lanserte i desember i fjor det fagdidaktiske tidsskriftet ”Communicare”. Hovedtemaet for den første utgivelsen er, ifølge Fremmedspråksenteret selv, ”språk og kulturforståelse”. Videre henspiller tidsskriftet på ”læreplanenes kulturaspekt”. Temaet skal belyses blant annet gjennom artikler om interkulturell kompetanse.
I tyskundervisning på vgs. har det har i lengre tid vært et behov for redskaper lærere kan benytte seg av i egen undervisning. Lærerne har nok manglet et ordentlig læremateriell som vil gjøre det lettere for dem å behandle kulturaspektene i læreplanene. 
 
Jeg har i lengre tid skrevet om temaet på denne siden. Allerede i januar i fjor skrev jeg om interkulturell kommunikasjon i tysk på vgs.-trinnet, der bl.a. lærebøkenes behandling av kulturaspektet i læreplanen ble satt i et kritisk lys.
Fremmedspråksenteret har nå sendt første utgave av ”Communicare” til alle skoler i landet. Det jeg har sett av den første utgivelsen av tidsskriftet virker veldig bra. Tidsskriftet kan ses på som et viktig steg mot en mer moderne tyskundervisning på vgs.
 
Stian

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Å utdanne ”hele mennesket”
 
Regjeringspartiet Ap har i sitt partiprogram som mål - på feltet skolepolitikk - å utdanne hele mennesket. Det kan virke som at vi er langt fra det målet. Det kan se ut som at dagens skole i språkfag kun utdanner ”halve mennesket”.
 
Å utdanne hele mennesket kan kanskje være et noe vagt begrep. Men det vil nok innebære at skolen skal gjøre eleven forberedt på både teoretiske og praktiske ferdigheter eleven vil få bruk for senere i livet.
Spørsmålet er da:
Kjenner tyskelevene noen tyskere overhodet? Hvor mange direkte kulturmøter opplever en elev i tyskundervisningen?
Skolen legger i for liten grad opp til slike kulturmøter. Det skjer faktisk ofte at tyskelever i avgangsklasser i vg2 ikke har snakket med en tysktalende person i løpet av hele studieperioden.  
 
 
 
Tysktimene i Norge har rykte på seg for å være monotone og preget av grammatikk. Å påstå at vi kan forvente fullt engasjement fra elever som må oppleve slik undervisning, blir feil. Noe av årsaken til det frynsete ryktet tyskundervisningen har fått kan være faglærers bruk av en eldre pedagogikk, en tyskopplæring preget av pugging og grammatikk. Det er selvfølgelig bra fra et rent språklig ståsted.
Men vi må snu fokus. Verden har forandret seg veldig de siste femti år, digitalt, sosialt, innen jobb og reiseliv. Ved å åpne opp for andre muligheter i undervisning, som går på tvers av bestående sannheter, vil eleven bli gitt redskaper som han/hun vil få nytte av senere i livet. Ja, vi utdanner elever til eksamen. Men er da tysklærer totalt fritatt fra ansvar hvis eleven i den påfølgende sommerferien ikke selv klarer å ordlegge seg, når han/hun vil kjøpe en avis i Tyskland?
Dette er en ferdighet som må trenes. Gjennom samtaler og interaksjon med tyskspråklige elever.
I fremmedspråksundervisningen i vgs. brukes lyttetekster på cd som et redskap for å høyne elevers muntlige ferdigheter. Men disse lyttetekstene er ensidige, og stimulerer ikke eleven til kommunikasjon. For målet må vel være at eleven skal kunne kommunisere på språket som læres?
 
Det er mange rapporter på internett fra norske skoleklasser som har vært på besøk på skoler i Tyskland. Hvorfor ikke tematisere disse besøkene i tyskundervisningen, og se hvordan de norske og tyske elevene opplevde kulturmøtet? Dette kan gi grunnlag for refleksjon, der elevene kan jobbe med sine ferdigheter innen læreplanmålet om ”interkulturell kompetanse.” Gjennom et rollespill?
Så, hva kan ellers gjøres for å gjøre tysktimene mer interessante og - ikke minst - øke elevens muntlige og kommunikative kompetanse?
 
1.       Hva om den norske skolen etablerer et nettverk for samarbeid med en tysk skoleklasse, der elevene uke for uke blir oppdatert om hva som skjer på den tyske skolen, og hva som opptar dem i dagliglivet?
 
2.       Sørg for at hver norske elev får en tysk elev de jevnlig skal ha kontakt med, på mail. Den norske eleven informerer deretter sine klassekamerater om ”siste nytt”.
3.    Hver norske elev skal minst en gang i løpet av skoleåret få muligheten til å ringe den tyske eleven i tysktimen. Med hjelp fra lærer skal den norske eleven selv fortelle den tyske eleven om hva som er nytt på den norske skolen, og omvendt. Dette er gode og nyttige samtaleøvelser som også bidrar til å øke elevens kunnskaper innen tysk samfunnsliv og det tyske skolesystem.
 
*Hvordan vil elevenes engasjement i forhold til tysktimene være i en slik situasjon, der de går til time og vet at medelever skal ringe tyske elever i Tyskland? Det er grunn til å tro at elevene vil glede seg til slike timer, i forhold til situasjoner der de ”kun” driver med grammatikk-innfylling.
Klart det ikke er gratis å ringe til utlandet. Men vi har da Skype. Uansett har tysk aldri vært faget som har krevd mest midler av skolekassen i løpet av et år. Skoler som setter elevtilfredshet i fokus bør altså satse på andre redskaper i fremmedspråkundervisningen. Og om elevene skulle få seg en tysk venn, som inviterer den norske eleven til Tyskland, så er jo dette bare positivt.
En tysklærer bør ha som mål å få elevene interessert i det tyske samfunnsliv - og i undervisning gi dem verktøy til å finne ut om hva som opptar menneskene i dette landet. En tysklærer bør stadig lete etter virkemidler som gjør at elevene glede seg til undervisningen. Da er min resept en mulig vei å gå.
Først når fremmedspråkslærerne ønsker og evner å tenke alternativt i undervisningen vil Arbeiderpartiet kunne lykkes med sitt mål, å utdanne hele mennesket.
 
Stian 
 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

Om lærebøkene i tysk 
 
Jeg har nå i fem år vært tysklærer i den videregående skole. Jeg har undervist på alle nivåer, og også vært eksaminator/sensor både på nivå I, II og III.
Det er bare å fastslå at lærebøkenes innhold har svakheter. Lærebøkene i tysk i den videregående skole lever ikke opp til satsingen på interkulturell kompetanse og møter mellom personer fra Norge og tyskspråklige land, som Utdanningsdirektoratets (UDIR) læreplaner legger opp til.
Faktum er: Forventningene til tyskeleven dreier seg ikke bare om å lære seg tysk uttale og tysk grammatikk. Kulturaspektet kommer nå tydelig frem i læreplanene.
 
La oss se nærmere på disse læreplanene. Under punktet ”formål” ved å lære seg fremmedspråket, innen ”fellesfag” nivå II, ser vi tydelig UDIRs ambisjoner for elevene.    
-I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.
 
Elevene skal vurderes etter fastlagte kriterier. Som et av ”kompetansemålene” i fremmedspråk (fellesfag, nivå II) finner vi at elevene skal kunne:
-drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse
 
Kravet til elevenes kulturkunnskaper finner vi også igjen som et kompetansemål i ”programfag”, der elevene på nivå III skal:
-diskutere egen oppfatning av samfunnsmessige og kulturelle likheter samt ulikheter som kan være til hinder for forståelse, respekt og kommunikasjon med kulturen i målspråksområdet
 
I tillegg skal elevene etter endt studieløp være i stand til å:
-diskutere flerkulturelle forhold i målspråkområdet, reflektere over kulturforskjeller og vise forståelse i møte med andre kulturer
 
Alle disse punktene har en fellesnevner: Elever må vite hvordan møtet mellom mennesker fra ulike kulturer fortoner seg. Dette innebærer at eleven etter endt studieløp bør være seg bevisst sentrale begreper innen ”interkulturell kompetanse”, et begrep som UDIR refererer til, og den mest nærliggende vitenskapelige disiplin: ”interkulturell kommunikasjon”.
 
 
La oss se nærmere på disse to betegnelsene:
 
”Interkulturell kommunikasjon”defineres som:
-”kommunikasjon mellom mennesker som definerer seg som forskjellige fra andre kulturelt”. (Collier/Thomas)
”-ansikt-til-ansikt-interaksjon mellom personer fra diverse kulturer”. (Jandt)
 
”Interkulturell kompetanse” innebærer:
”evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende i en gitt situasjon i forhold til mennesker med andre kulturelle forutsetninger.” (Dahl/Habert)
 
Det er naturlig at forfattere av lærebøker i fremmedspråk må reflektere over de to begrepene nevnt overfor. De må derfor i sin planlegging av læreverk ta hensyn til følgende aspekter:
 
*etnosentrisme
*verbal kommunikasjon
*ikke-verbal kommunikasjon
*stereotypier og fordommer
*verdiforskjeller 

 

Hvorfor? Fordi aspektene er sentrale innen ”interkulturell kommunikasjon”, fagfeltet som skal fremme ”interkulturell kompetanse”.
 
Men:
Når jeg ser gjennom lærebøkene brukt i den videregående skole i dag, øker mistanken om at de som har skrevet lærebøkene ikke vet hva ”interkulturell kompetanse” innebærer.
I disse lærebøkene legges det nemlig ikke opp til kompetansehevning innen fagfeltet, som UDIRs læreplaner har som mål. Kulturforskjeller mellom nordmenn og tyskere behandles på en platt og utilstrekkelig måte. For å sette det på spissen:
Vi får vite at nordmenn ofte går på ski, og at tyskerne drikker øl.
 
Et eksempel: I en oppgave i en lærebok i tysk (på nivå II) skal elevene skrive ordet ”Frankreich” ved siden av en hønsefigur med beret, som bærer på en baguette. På samme måte skal de skrive ”Italien” ved siden av hønsefiguren som spiser spaghetti. Utvilsomt vil en slik oppgave være et humoristisk innslag:
 
 
                                                                                                Fra: Ankunft 1, Cappelens Forlag A/S, 2006  
 
Men: Er dette en god og reflektert behandling av UDIRs læreplanmål innen kulturforståelse? Vil en oppgave av denne typen fremme elevers ”interkulturelle kompetanse”? Vil ikke en slik ukritisk omgang med kulturbegreper sementere allerede eksisterende forestillinger og stereotypier?
Og – ikke minst:
Burde ikke nettopp fremmedspråksundervisningen brukes til å bryte ned eksisterende, fasttømrede forestillinger i forhold til målspråket, og invitere til en forståelse av personer fra den andre kulturen?  
 
Tyskundervisningen i skolen må gå over fra å formidle tysk grammatikk og tysk uttale, til å tilpasse seg dagens samfunn, som innebærer møter mellom personer fra ulike kulturer. Tyskland er et aktuelt land for jobb, reiser og studier for mange nordmenn. Da må fokus også skiftes i den retning.   
Den videregående skolen markedsfører i dag tysk som en ”døråpner” til spennende jobber i utlandet. Men da må det jo være fornuftig at skolen forbereder tyskelever best mulig på slike opphold. Hvordan gjør den det? Jo skolen lar eleven reflektere over egne holdninger, stereotyper og egne verdier og forsøker å la ham/henne finne mer ut om verdigrunnlaget tyskerne besitter.
 
Kort sagt: Læreplanene utarbeidet av UDIR krever innsikt i ”interkulturell kompetanse”. Og det betyr at vi trenger bedre lærebøker i den videregående skolen, til elevers og læreres beste.
  

Les også "Interkulturell kompetanse og kravet til språklæreren". (Magne Dypedahl - Fremmedspråksenteret)