Utdrag og tematiseringer

Humanisten Egils verdi

 

Her min kronikk i Stavanger Aftenblad 16/1 -15 om humanisters viktige bidrag i internasjonale forretninger.

 

Stian   

 

----------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Inspirasjon fra utlandet før 1814

 

 

 

Her kan du lese om hvordan fremtredende norske borgere var blitt ideologisk påvirket av sine reiser til kontinentet i perioden før riksforhandlingene på Eidsvoll i 1814. Lengre opphold i England, Frankrike og Tyskland ga nye idéer og medvirket til at vi fikk en demokratisk fremvekst i Norge i løpet av 1700-tallet. Og nordmenns møter med Adam Smith påvirket til slutt Grunnlovens utforming. 

 

Del 1: Bernt Anker og inspirasjon fra Europa før 1814.

 

Del 2: Grand Tour.

 

 

 

Stian 

 

 

 

 

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 

 

 Visste du dette?

 

 

 

Spørsmål hentet fra en rapport der norske eksport- og importbedrifter deltok: 

 

 

 

-Har virksomheten eller virksomhetens medarbeidere noen gang opplevd noen av de følgende problemer på grunn av manglende ferdigheter i andre fremmedspråk enn engelsk?
 
Feilleveranser (eksportbedrifter):
22% ja  27% vet ikke 
 
Feilleveranser (importbedrifter):
20% ja 25% vet ikke
 
Tap av forhandlinger om kontrakt/salg (eksportbedrifter):
17% ja 33% vet ikke                                                    
 

 

 

*Tallene det refereres til er hentet fra Glenn Ole Hellekjærs rapport for Fremmedspråksenteret i Halden (2007): "Fremmedspråk i norsk næringsliv - engelsk er ikke nok!" I rapporten deltok 1032 respondenter, hvorav 302 eksportbedrifter og 362 importbedrifter.
 
Flere funn fra undersøkelsen:
 
-Ville det hatt noen av de følgende konsekvenser dersom dine medarbeidere hadde hevet sine ferdigheter i andre fremmedspråk?
 
Flere utenlandske kunder28% 
Økt omsetning: 22%
Større nettverk: 49%
Bedre informasjon: 43%
 
 
-Det er nødvendig at våre medarbeidere får mer kunnskap om andre lands kulturer og samfunnsforhold:
 
51% helt enig/enig (eksportbedrifter)
 
 
-Vi forventer at nyansatte kan forstå og gjøre seg forstått på engelsk:
 
86% helt enig/enig (eksportbedrifter)
79% helt enig/enig (importbedrifter)
 
  
-Vi forventer at nyansatte kan anvende et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk:
 
14% helt enig/enig (eksportbedrifter)
14% helt enig/enig (importbedrifter)
 
 
-Kompetanse i fremmedspråk er en forutsetning for suksess i min virksomhet:
 
74% helt enig/enig(eksportbedrifter)
63% helt enig/enig(importbedrifter)
 
 
-På hvilke språk foreligger nettsidene?
 
40% kun norsk og engelsk (eksportbedrifter)
35% kun norsk og engelsk (importbedrifter)
 
1% norsk og et annet fremmedspråk enn engelsk (eksportbedrifter)
1% norsk og et annet fremmedspråk enn engelsk (importbedrifter)
 
 
-Bedriften har et behov for bedre kunnskaper i tysk:
 
35% ja (eksportbedrifter)
34% ja (importbedrifter)

 

 

  

Det er tydelig at bedrifter med internasjonale ambisjoner som har et bevisst forhold til språk- og kulturforskjeller vil profitere økonomisk på dette.   

 

Stian

 

  

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

UTDRAG

 

 

Her er noen utdrag fra min masteravhandling, oversatt til norsk:

 

 

 

Innholdsfortegnelse

 

Innledning

 

Om tyskere og konstruktivitet

 

 

 

 

 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

 

HISTORIKK

 

 

 

-Hva er "interkulturell forretningskommunikasjon"?

 

-Hvilke fordeler har bedrifter som har kompetanse på emnet?

 

 

 

 

 

”Interkulturell forretningskommunikasjon” – litt historikk
 
 
Fagområdet ”interkulturell forretningskommunikasjon” er en forholdsvis ny vitenskapelig disiplin, med elementer av både etnologi, sosialpsykologi og filologi. Fagområdet ble for første gang introdusert i 1989/1990, ved universitetene i Vaasa (FIN), Bayreuth og Düsseldorf.
 
I 1991 utga Bernd-Dietrich Müller boken ”Interkulturelle Wirtschaftskommunikation”. Han ble dermed en av de første forfatterne som tok for seg den aktuelle tematikken. I Müllers utgivelse belyste han ”kulturelle perspektiver ved forretningskommunikasjon” og ”interkulturelle aspekter ved tekster”.
 
Globaliseringen hadde i tiårene frem mot Müllers publikasjon blitt stadig mer intensivert: Personer fra alle verdenshjørner hadde gjennomgående mer kontakt med hverandre, som en følge av turisme, jobbmobilitet osv. Globaliseringen kom dermed naturlig nok også til uttrykk innen forretninger: Man begynte å innse at kulturelle forskjeller mellom forretningsforbindelser fra ulike land vil kunne ha en direkte innvirkning på resultatet av forretningene.
 
 
Bakgrunnen var at verdenshandelen hadde økt betraktelig, allerede fra 1920-30 årene. Internasjonaliseringen hadde for alvor begynt å gjøre seg gjeldende. Et faktum hadde dermed blitt tydelig for involverte innen handel: At fremmedspråkskunnskaper ikke alene var avgjørende for en vellykket handel med personer fra andre kulturer. Blant de faktorer som ble regnet som avgjørende var også ”en forståelse for den fremmede forretningspartners mentalitet”.  
 
 
Vi skal ta for oss de siste tiårene frem til våre dager, og se utviklingen av fagområdet ”interkulturell forretningskommunikasjon”. Vi tar utgangspunkt i forskermiljøene i Tyskland.
 
 
 
1920 - 1940-årene
 
 
Spor fra disiplinens tidlige begynnelse ser man allerede fra 1920-tallet. Tyske forskere analyserte med et vitenskapelig, språklig og - ikke minst - et nasjonsvitenskapelig utgangspunkt. De hadde kommet til den erkjennelse at en vellykket handel med personer fra andre land ikke bare kunne bygge på egne kunnskaper innen fremmedspråk: Involverte innen handel burde i tillegg lære seg mer om økonomispråklige og kulturelle aspekter, samt få en forståelse for hvordan den fremmedes kulturbakgrunn vil påvirke hans/hennes opptreden i forretninger.
 
Med et språkvitenskapelig utgangspunkt, og ved hjelp av egen ”Wirtschafts-Germanistik”, ønsket tyske forskere i 30-årene i større grad å hensynta antropologiske og nasjonsvitenskapelige spørsmålsstillinger i tradisjonelle økonomiske disipliner. Men de møtte motstand fra forskningsledere i disse fagene, som ikke ønsket å tenke multidisiplinært, og trekke inn elementer fra f.eks. antropologi i egen forskning. De tidlige pådriverne innen det som noen tiår senere skulle bli disiplinen ”interkulturell forretningskommunikasjon” mente forskernes motstand mot å tenke nytt kunne forklares ved deres manglende kjennskaper til ”Geisteswissenschaften” (bl.a. filologi, historie og sosialantropologi).
 
Likevel, i denne perioden så man en økende bevissthet rundt kulturelle aspekter ved tyske universiteter: Ved noen læresteder opprettet man studieplasser innen en ”forretningsspråklig-nasjonsvitenskapelig” utdanning. I tillegg: Handelshøyskolen i Berlin hadde som mål at man i fremmedspråksundervisningen skulle tematisere ”nasjonsvitenskapelige” spørsmål. Grunnen til at utviklingen mot en ny disiplin stoppet opp var at den omfattende institusjonaliseringen, som et nytt interdisiplinært forskningsområde ville medføre, ikke ble akseptert av etablerte fakulteter. 
 
 
 
1950- og 1960-årene
 
 
Etter turbulente år på 1930- og 40-tallet så man en retur til rent lingvistiske tradisjoner på 50- og 60-tallet i Tyskland. Fagfeltet hadde dermed i denne perioden hovedsakelig en språklig orientering. Fokuset på for eksempel oversetting av ord i studier relatert til handel med andre land skulle vise seg å vare til ut i 70-årene. Det vi kjenner som ”terminologilære” kom i forgrunnen. Studenter lærte seg reklamespråk, avisspråk og børsspråk. På samme tid var det også i fremmedspråksundervisningen i Tyskland vanlig med en ”grammatikk-oversettingsmetode”, der rett oversettelse fra et språk til et annet sto i fokus, og ikke den direkte kommunikasjonen med en person med ulik kulturbakgrunn.
 
Men fra ca. 1960 var samfunnet gjenstand for dyptgripende forandringer. Man så en reduksjon av dimensjonene rom-tid internasjonalt, gjennom teknologiske nyvinninger innen for eksempel medier og transport. Lufthansas første jetfly utenlands ble etablert i 1961. Flyruten trafikkerte distansen Frankfurt-New York. Viktigheten av skriftlig handelskorrespondanse i forretninger ble fra nå av redusert, til fordel for telefoni og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med ens utenlandske forretningspartner.
 
Det oppsto altså i 60-årene et behov for en ny metodebruk, både i fremmedspråksundervisningen og innen studier i internasjonal handel. Endringen av metode ble stadig viktigere grunnet internasjonaliseringen, som i stadig større grad innebar å etablere mer direkte relasjoner og møtevirksomhet med ens kontaktperson i utlandet.
 
 
 
1970 - 1990-årene
 
 
Fokuset ble endret frem mot årtusenskiftet - fra den terminologirettede forskningen og vektleggingen av oversettelse av ord – til ikke-språklige aspekter av personers opptreden i forretninger.     
 
Tradisjonelt hadde tyske utdanningsinstitusjoner drillet kandidater i rett uttale av ord i språklaboratoriet. Men, de såkalte ”pattern drills” var ikke nok. Studentene klarte riktignok å uttrykke det de ville språklig sett, men de hadde eksempelvis ikke lært å gjennomføre forhandlinger eller samtaler med fiktive forretningspartnere, gitt de kulturelle barrierene man risikerer å støte på.  
 
I denne fasen - preget av økende konkurranse internasjonalt – var det for involverte i forretninger klart at ikke bare innholdet i kommunikasjonen, det rent språklige, var tilstrekkelig. Minst like viktig var det å danne varige relasjoner og pleie disse.   
 
Fra midten av 80-tallet steg antallet studenter ved læreinstitusjoner i Tyskland som hadde økonomispråk som hovedområde. Man så også en endring i fremmedspråksundervisningen: Den ble nå utvidet til også å omfatte interaktive-interkulturelle aspekter. Gjennom rollespill og ”case”-løsning ble den enkeltes handlinger satt i et interkulturelt perspektiv. Ferdigheter innen språkbruk alene kom i bakgrunnen, til fordel for å formidle ”kommunikativ handlingskompetanse” - en egenskap som ble sett på som essensiell for rett opptreden med ens internasjonale forbindelse. Å drive forretninger internasjonalt ble nå sett på som et ”praksisområde”.
 
Vi har tidligere sett at Berndt-Dietrich Müllers bok ”Interkulturelle ”Wirtschaftskommunikation” ble utgitt i 1991. Utgivelsen var fra første stund pensumlitteratur for tallrike interdisiplinære forsknings- og studieprogrammer i Tyskland. Etter flere tiårs bestrebelser ble så endelig faget ”Interkulturelle Wirtschaftskommunikation” institusjonalisert i Tyskland. Dette fant sted ved ”Wirtschaftswissenschaftliche Fakultät” ved universitetet i Jena i 1992.   
    
   
 
I dag
 
 
Faget ”Interkulturell forretningskommunikasjon” blir i dag undervist ved tolv universiteter i Tyskland, også ved flere læresteder i Norge (BI, NHH, Høgskolen i Østfold). Disiplinen er dermed nå endelig blitt en integrert og naturlig del av økonomistudier ved høyskoler og universiteter.
 
Vi ser et stort utvalg av bøker som omhandler temaet, i utenlandske bokhandler og på nettbutikker. Markedet er også stort for personlig ”coaching” og case-studier innen ”interkulturell forretningskommunikasjon”. Dette er naturlig, da personer med ambisjoner internasjonalt ønsker å vite mer om sine utenlandske forretningspartneres generelle kulturtrekk. I lys av en økende konkurranse om ulike markeder internasjonalt tyder alt på at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.
 
Hvorfor? Fordi bedrifter med internasjonale ambisjoner alltid vil ha en fordel hvis de ansatte har kompetanse om forretningspraksis i andre land.
 
 
 
 

 

Kilde: Bolten, Jürgen: "Einführung in die Interkulturelle Wirtschaftskommunikation", Vandenhoeck & Ruprecht (2007)